Selskap: Karisma Records

Release: 25.04.25

Oak@Facebook

Progressivt og behagelig fra Oslobandet.

Bandet leser vi utforsker og maler lyst og mørkt, både i musikk og tekster. Og siden dette er bandets fjerde skive, er det jo naturlig å kalle den The Third Sleep:).

Musikken er for fans av Opeth, Ulver, Pink Floyd, Leprous og Porcupine Tree står det i presseskrivet. Ulver har jeg ikke noe forhold til, jeg hører ikke så mye Pink Floyd her, mulig litt Leprous og definitivt en del Opeth.

Sist jeg var innom bandet, i 2019 og skiva False Memory Archive, var ikke Opeth der, men jeg påpekte det den gang. Med disse pekepinnene vet du ca hva det går i. I forhold til Opeth er det de rolige partiene som gjelder.

The Third Sleep følger greit i fotsporene av det jeg har hørt fra før fra bandet. Det er ganske ufarlig musikk, men samtidig er det mye som skjer. Jeg kopierer et avsnitt i anmeldelsen av False Memory-skiva:

Dette er veldig forklarende også i 2025.

Lydbildet og produksjonen er flott, den bærer låtene rett i mål. Skiva er som sagt behagelig, og kan spilles som bakgrunnsmusikk eller for å roe ned. Jeg fant ihvertfall den følelsen etter en del tid sammen med albumet. Like mye rock som prog, og pakket inn i et veldig deilig ytre. Og noen ganger ble man sitte og groove og bevege seg, for det er en del tøft progressivt her, som på Sensory Overload. Her var det også gjort plass til litt growl, som forklarer avsnittet som ligger på Bandcamp:

«Genre-wise, the album spans from folk-inspired acoustic rock to the brutal, bordering on black metal, yet always with a clear, red thread and musical unity.»

Bedre enn sist? Det er en tid siden jeg hørte på bandet, men jeg vil ikke senke eller løfte karakteren fra forrige gang, så syveren er naturlig å velge. Og det er ikke en dårlig karakter.

Saksofon har aldri vært et instrument jeg liker, det er noe her, men ikke slik at det sjenerte meg.

7/10

Tracklist:

1. No Such Place
2. London
3. Run Into the Sun
4. Shimmer
5. Shapeshifter
6. Borders
7. Sensory Overload