Dansk melodisk dødsmetal.
Empire Drowns, kremering

Vi kjører bandslipp og intervju med festivalen.
Vi er framme ved det tredje bandslippet, som betyr at det ikke er mye igjen før lineupen er komplett, før plakaten kan sendes til trykking. I dag kom to band på plass, en av de er headliner.
Svensk vikingmetal i form av Thyrfing, som lover et headlinershow som tar for seg hele bandets karriere og diskografi, samt vestlendingene i IronFister, som leverer «…brutal thrash med innslag av death og black.»
Den svenske viking metal-legenden Thyrfing markerer i år intet mindre enn 30 år som et av sjangerens mest innflytelsesrike band. Med røtter i norrøn mytologi og en kompromissløs energi på scenen, er det nå klart for en rekke jubileumskonserter og festivalopptredener i Europa denne høsten – deriblant inntar de Norges sørligste kyst for å opptre på Southern Discomfort i år! Dette blir første gang de spiller i Norge siden 2017.
Thyrfing, som ble dannet i Stockholm i 1995, har tatt navnet sitt fra det magiske sverdet Tyrfing som er sentralt i en rekke norrøne legender. Etter to demoer signerte de med Hammerheart i 1997 og gav ut det selvtitulerte debutalbumet Thyrfing i 1998. Gjennom karrieren har de utviklet omsluttende symfoniske elementer i lydbildet, samtidig som de har holdt fast ved røttene i viking- og black metal gjennom åtte album.
«IronFister spiller brutal thrashmetall med saftige innslag av både black og death metal. Debut-EPen “Thrash som faen” (2020) kom ut på Bad Noise Records og høstet lovord både nasjonalt og internasjonalt. Scream Magazine kåret dem til Månedens Norske Band for demoen, og kalte sounden noe i retning av en leksjon i grim og schtøgg black thrash. Bandet er nå i studio for å spille inn sin første fullengder, og er vi heldige får vi også høre fra denne i høst.
IronFister består av musikere fra festlige band som Nitrist, Mannepenis, Dimmu Bongir og ikke minst Thurs. Bandet så dagens lys (nattens mørke?) i Stavanger i 2019, og etablerte raskt en kompromissløs tilstedeværelse i undergrunnsmiljøet.
I oktober kan du oppleve fenomenet under Southern Discomfort på Caledonien Hall!»
Da er lineup slik så langt, i alfabetisk rekkefølge selvsagt:
Man ser konturene av festivalen, det er kun et par måneder igjen til avspark, hvordan er nervene hos dere i festivalen
«Nervene? De er av stål. Stål er jo metall, så det må da være bra?
Når det er sagt er det klart vi er veldig spente. Det er en relansering av en festival som har ligget brakk i noen år. Vi håper jo at det trofaste publikummet vi hadde i flere år stadig er like trofast, samtidig som vi håper at nye Southern Discomfort vil ha samme effekt på et potensielt nytt publikum som lyset har på møll.»
Dere arrangerte jo under pandemien, men det er fortsatt noen år siden Sdc var full on aktivt. Nå som dere er i gang igjen, hva var de største utfordringene med å hive seg inn i manesjen igjen, i 2025?
«SD er forkortelsen nå Yngve, hehe (Tar tid 🙂 Yj). Den absolutt største utfordringen er jo det økonomiske aspektet. Det var ikke såkalt dyrtid sist vi arrangerte. Bransjen merker prisøkning over hele linja, og det gjelder på absolutt alt. Artisthonorarene er noe helt annet nå enn for fem år siden.
En annen ting var jakten på venue. Vi har ønsket oss hele festivalen under ett tak, med muligheter for å utvide med det som hører til for å gi publikum den komplette festivalopplevelsen. Nå har vi landet på Caledonien Hall, som vi føler er riktig for oss nå.»
Har dere grei magefølelse på helgen i oktober? Er det mye som gjenstår før logistikk og alt som skal til for å gjennomføre er i havn?
«Magefølelsen er god den. Mulig det henger kanskje sammen med nervene av stål, men den hadde nok vært god selv med alminnelige nerver. I år arrangerer vi festivalen på en helt ny venue (hvis vi ser bort fra 2003), så selvsagt gjenstår det litt småtterier før alt faller på plass. Men ikke mer enn forventet.
Vi kunne forresten godt tenkt oss noen ekstra frivillige til forskjellige oppgaver, så om noen som leser dette føler seg kallet så er det bare å kontakte oss. Vi blir veldig glade!»
Det er ikke så altfor mange konkurrenter innen sjangeren i oktober, det var garantert et resultat av brainstorming :), men tror man det er nok til å få folk opp av sofaen og inn på Caledonien?
Ja dette var jo absolutt en helt gjennomtenkt strategi fra vår side. I oktober har på en måte festivalsommeren lagt seg litt og folk begynner å bli sultne igjen. Eller som Jesper velger å si det; folk begynner å klø litt i ræva igjen og er klar for festival :).»
Kan jo være flere grunner til det, ville sjekket om det ikke ga seg Jesper!
«Det finnes ikke metalalternativer av dette kaliberet i byen, det i seg selv burde være god nok grunn til å troppe opp. Skal vi kunne tilby metalfestival i Kristiansand er vi avhengige at folk kjøper billett. Når SD lå i dvale, var det aktører som gjorde hederlige forsøk på å lage noe tilsvarende, uten å lykkes helt på grunn av publikumsoppslutning. Man hører til stadighet folk ønske seg metalfestival i byen, men skal et sånt tilbud vedvare MÅ faktisk folk dra seg opp av nevnte sofa – og det helst før dørene åpner. Vil man kun se en headliner etter å ha gulpet i seg noen halvlunkne seidler (eventuelt brus) i sofaen hos en kompis? Eller vil man ha en full festivalpakke med flere fete band og god stemning? Lett på rævva! :)».
Og Caledonien, det er en stor scene. Og det er ganske kløktig å legge festivalen der, folk er jo som kjent stort sett avhengig av å ikke trenge å reise, bevege seg så altfor mye, her er det så sentralt at jeg ikke tror noen vil finne på å klage på den biten.
«Nei sånn sett skal det i hvert fall ikke være noe å klage på. Taxi finner man utenfor døra, busser går et par kvartaler bortenfor og man kan også booke seg et rom i bygget.
Om det finnes noen som likevel mener dette ikke er sentralt nok, er kanskje alternativet omreisende trubadurer som kan komme hjem å spille i stua dems.»
Må ikke gi folk ideer :).
Dagens bandslipp, hva tilfører det? Fra før har man sett lokale aktører samt et dansk band.
«Nå er det jo flere band på plakaten som verken er danske eller lokale. Anyhow, dette slippet tilfører band som bidrar til sjangerbredde. Både en headliner og et åpningsband – et velrenommert band som feirer 30-årsjubileum og et up and coming-band. Og siden du nevner et dansk band – etter dette slippet er jo hele Skandinavia representert.»
Og vil dette komplettere lineupen? Eller kommer det mer?
Å neida! Det kommer nok et par overraskelser til før vi sier oss fornøyde :). Vi har jo blant annet en headliner igjen, hehe.»
***
Nyhet fra 19.06.25:
Vi er framme ved festivalens andre bandslipp.
Tre band legges til plakaten, som fra før av teller In The Woods…, Trail Of Tears og danske Afsky.
«Det blir både grindcore, doom og nekrometal!»
Beaten To Death: «For den uinnvidde er altså Beaten To Death et to ganger Spellemannsprisnominert Oslobasert grindcoreband! Deres sjuende album ventes i løpet av vinteren. og kanskje får vi noen smakebiter fra denne på Southern Discomfort i oktober.»
«Bismarck fra Bergen har blitt stemplet som intet mindre enn et av Norges tyngste band. Kvintetten spiller doom metal med elementer fra post-rock, stoner og prog/psykedelia. Ved å også implementere østlige folketoner, strupesang og atmosfæriske droner, har de skapt et unikt sound.»
«Lokale Nithe er utmerkede representanter for de unge og lovende på festivalen vår i år. Selv beskriver de sjangeren de befinner seg i som nekrometal! Om du er smått usikker på hva dette innebærer, bør du ta turen til Caledonien Hall 10. oktober for å finne det ut!»
***
Nyhet fra 23.04.25:
Vi er framme ved første bandslipp til årets festival. Det teller tre artister, to lokale for oss i Agder, og et som kun skilles av Skagerrak.
«Den som venter på no’ godt, venter ikke forgjeves heter det, og nå er tiden endelig inne for å avsløre de første navnene som skal pryde årets poster!» proklamerer festivalen i dagens nyhet. «Denne gangen gir vi dere det som må kunne sies å være to sterke lokale alibi, i tillegg til et black metal-band vi må over landegrensa for å hente inn.»
In The Woods…, Trail of Tears og danske Afsky er det Southern Discomfort pynter plakaten med i dag.
«Trail Of Tears har vært i gamet lenge, og bør være kjent for de fleste som sverger til den gotiske delen av metalscenen. Bandet har ikke spilt i Kristiansand siden 2009(!), og gjør KUN en konsert i Norge i 2025 – på Southern Discomfort i oktober!»
«In The Woods… kan vel betegnes som en bauta i det lokale metalmiljøet og gjør det veldig bra internasjonalt om dagen. De slapp nettopp albumet Otra, og er i skrivende stund på utenlandsturne.»
«Danske Afsky vekker ikke avsky! Sist de spilte i Kristiansand (Vaktbua i fjor – Yj), var det for et aldeles utsolgt hus, og flere måtte slukøret innse at de gikk glipp av en episk konsert den gang. Men nå byr sjansen seg igjen!»
***
Artikkel fra 13.12.24:
Festivalen gjør comeback til høsten neste år.
Vi som har fulgt festivalen siden frøet ble sådd i en turnebuss fra Skien mot Kristiansand i 2001, vet hvor mye Sdc har betydd for byen og miljøet. I en del år har festivalen ligget brakk, men nå meldes det inn datoer for en retur til det sørlandske misnøyet neste høst. Hold av 11. og 12. oktober neste år.
Jeg måtte jo kaste ut litt agn og se hva som bet på, og der trakk jeg opp tre flotte damer som alle er medvirkende i det som fra nå av skjer med Sdc. Lena og Caroline har tidligere vært med i styre og stell, mens nytt blod representeres av Helene Lillegaard Wroldsen, «…som har kommet inn som et friskt pust. Hun hevder selv at hun ikke har gjort så mye, men Helene har reist mye rundt på forskjellige metalfestivaler, og nå vil hun være med å skape lignende opplevelser med oss. At hun har bein i nesa er jo heller ingen uting.»
I tillegg finner vi Astri Tønnevold, som vi får vite har «…mye erfaring med organisasjonsarbeid, og har tidligere bidratt til gjennomføring av både Skral Festival og Southern Discomfort. Astri har tatt på seg rollen som frivillighetskoordinator, og det betyr at crewet vårt er i særdeles gode hender.»
Lena Moen vet mange hvem er, med flere års fartstid innen arrangering er det mulig ikke nødvending å presentere, men here goes: «Lena er også en av de med mye kompetanse og erfaring i produksjon av både festival og konsert. Hun har sittet som styremedlem/nestleder i Southern Discomfort i flere år, og har jobbet med og på flere ulike festivaler som f eks Inferno og Norway Rock. Lena har tidligere jobbet på den andre siden, i booking/management-selskapet Khaoz Production.»
Som fjerde blad på dette frøkefirkløveret, finner vi Caroline. Hun er festivalens nåværende styreleder. «Hun setter opp ekstrem metal på Vaktbua i Kristiansand i regi av Grusom Booking. Caroline har lang erfaring med arrangør- og prosjektarbeid innenfor konsert og festival, og har blant annet ledet Vaktbua og Odderøya Live.»
Godt å vite. Så, da vet vi litt om hvem frøkenfirkløveret er, men det er en god bit testorsteron inkludert også. Vi skal ikke glemme Jesper, som er en utrolig fin fyr som alltid smiler og er positiv. Han er også en del av Grusom Booking sammen med Caroline.
Vi nevner også at alle i styret har mange timer bak seg med «…frivillig arbeid på festival. Med andre ord, erfaringen spenner bredt og den er solid. Når vi kan legge til friske krefter er jo komboen uslåelig.»
Bandslipp er vel det som vil være folks primære fokus, selv om det å drive en festival jo er sykt mye mer. Når vil folk få innsyn i hva som vil bli å finne på Caledonien neste høst?
«Det er klart det vil være fokuset når det gjelder metalfestival, og vi vil presentere band fortløpende etter hvert som det blir klart. På Caledonien har vi hele andre etasje til disposisjon, som gir oss muligheten til å ta innspill fra publikum til etterretning og utvide utover det som skjer på scenen. Vi har et mål om å skape en totalopplevelse.»
Og vanker det noen form for kommunal drahjelp denne gang? Eller starter man på bar bakke?
«Vi starter definitivt ikke på bar bakke. Det tidligere styret var flinke til å spare opp en buffer over tid. Tildeling fra Kulturrådet i 2021 er videreført til nå. Kommunen får søknaden sin på søndag, så da får vi krysse armer og bein, hehe. Kan Kristiansand kalle seg en kulturby uten en metalfestival å vise til?»
Det er ikke lett å vite med denne byen, men vi krysser det vi har :).
Nå har ikke nødvendigvis Kristiansand og omegn fått hauger av konkurrenter siden sist, men folks vaner har definitivt blitt lagt om, og mange reiser andre steder. Hvorfor skal folk komme på nettopp SDC? Og spesielt om man bor litt utenfor byen, kommunen, fylket…
Vi er en hotellfestival. Alt er på et sted. Om folk bor på hotellet, trenger de ikke gå ut av bygningen under hele helga om de ikke vil! Trenger man luft, har vi veranda. Foruten et innholdsrikt festivalområde, finnes det restaurant, skybar og pub i bygget. MEN, det er jo selvsagt den fete line-up’en som overbeviser folk!!»
Billetter kan du kjøpe fra 09:00 idag, sjekk HER for kjøp.
2002-utgaven ble avholdt på studenthuset Vaskeriet, som var en perle for byens metal- og musikkmiljø den gang, men konkurs og salg førte Southern Discomfort over til samme lokasjon som var tilfelle i 2003.
«Etter studenthusets Vaskeriets uunngåelige undergang, flyttet Southern Discomfort i 2003 til Caledonien Hall, og det er faktisk til denne storscenen festivalen nå vender tilbake etter flere år på Østsia og Kick.»
Southern Discomfort drives på dugnad av en gjeng ildsjeler og frivillige fra metalmiljøet i og rundt Kristiansand. Som den eneste festivalen innenfor sjangeren i Sørlandets hovedstad, er det på høy tid at dette bidraget til kulturmangfoldet i byen igjen tar sin plass. I nyoverhalt drakt, med ny venue og friske krefter i sving, lover vi å gjøre vårt ytterste for å gi alle involverte en sjukt bra og en mer innholdsrik utgave av festivalen enn noen gang! Lista over fete band som har stått på scenen hos oss er lang.
Nå vil vi gjøre den enda lengre!
Med stikkord som hardt, tungt og mørkt – og med metalmusikken fremdeles i fokus – vil Southern Discomfort 10. og 11. okt. 2025, atter engang erobre Kristiansand og Sørlandet!».