Man skal ha levd under en stein om man ikke vet at bandet er ute med nytt album.

Green Carnation@Linktree

De har vært flinke til å promotere, og også her på Heavymetal.no har det vært plenty av greier, som jeg alltid gjør når Green Carnation beveger seg. Litt fordi de er lokale, jeg har kjent gjengen lenge, men også fordi de er et stort band som ikke gjør mye ubemerket rundt omkring i verden.

Første del av en trilogi er klar for verden, er dere klare Kjetil?

«Det tror jeg. Det er en veldig spesiell følelse å stå foran en lang periode med mye oppmerksomhet rundt bandet, og selvsagt en enda mer spesiell følelse å endelig få delt med verden det vi har brukt så utrolig mye tid på de siste syv-åtte årene. Nå er hele første plata innøvd, og det er premiere på alle de nye låtene live på ProgPower USA to dager før slippdato. Så vi er på en måte nødt til å være klare.»

Bandet spilte på Prog Power i Usa i starten av september.

Det vitner om tillitt fra et plateselskap å gå inn et slikt monsterprosjekt. Hvordan var dialogen med Season Of Mist når dere presenterte et slikt stort prosjekt? Det er jo også litt smart å gjøre det slik, da har dere kontrakt i årevis framover ;).

«He-he, ja det kan du si. Da vi, etter comebackåret i 2016, bestemte oss for å fortsette som band og lage ny musikk, var vi i dialog med flere plateselskap, og idéen om å gjøre en trilogi var en del av diskusjonen. Vi kjenner Season of Mist godt fra før, og de kjenner oss, og det ble tidlig tydelig for oss at de var ekstremt hypp på å gjøre dette.

Season Of Mist

Så handlet det litt om hva slags tidshorisont vi skulle gi oss selv på å komponere og spille inn noe sånt, og det var da vi ble enige om å gi ut ett album (Leaves of Yesteryear (2020)) og relansere Acoustic Verses, også på vinyl, i 2022, for å gi oss tid til å bli ferdige med det som nå har blitt A Dark Poem. Jeg tenker det vitner om stor tillit begge veier, og for oss betyr det ekstremt mye at Season of Mist hele tiden har hatt så stor tro på dette.

Green Carnation-sfæren

Jeg tror vi trygt kan si at musikken strekker seg lengre i en del retninger enn noensinne før sa du til meg i en artikkel rundt skiva i mai. Jeg føler selv at dere oppholder dere greit innenfor det ihvertfall jeg forbinder med dere. Hva synes du selv er elementene som trekker det ut av Gc-sfæren?

«Jeg tror ikke, til syvende og sist, at det er noe på de tre albumene som befinner seg utenfor GC-sfæren, men for mange vil vi nok strekke det ganske langt, spesielt på tredje album. Allerede på første album har vi fått mye tilbakemeldinger på at spesielt en låt overrasker veldig, men samtidig ender opp som en gjenkjennelig Green Carnation-låt. Blastbeats og ekstremvokal er ikke akkurat det vi er kjente for, og det har aldri vært et poeng å bruke slike elementer bare for å gjøre det. Men akkurat i The Slave That You Are, utviklet deler av låta seg i såpass ekstrem retning når vi jobbet med demoen, at det til slutt føltes veldig naturlig å ha ekstremvokal den, og slik som låta hadde utviklet seg, var Grutle den første vi tenkte på, og han hadde heldigvis lyst til å bidra, noe som gjorde låta til det den ble. Dette har nok vært en gjengangsfigur i låtskrivinga, og la låta bestemme retningen den skulle ta, og ikke sette en stopper for det før låta har oppfylt potensialet sitt.»

Det blir enkle konserter her og der, har det kommet på plass en plan om større turneer? Eller holder dere igjen her?

«Vi holder igjen litt der, ja. Det skal veldig mye til før vi drar ut på lengre turnéer, noe sikkert de fleste forstår som er i litt den samme livssituasjonen vi er, med mye ansvar også utenfor musikken. Men vi har helt klart ambisjoner om å spille konserter og festivaler i årene fremover, og kanskje også turnéer, men alt på våre premisser.»

Tre skiver framover, om ikke mange konserter, det vil jo ta en god del tid i det å promotere og jobbe rundt slippene. Er dere klare for å la Green Carnation prege livene i mange år til?

«Ja, vi har jo på mange måter forpliktet oss til det nå. Vi anser perioden for A Dark Poem til å være 2025, 2026 og 2027, og så får vi se litt hva som skjer etter det.»

Terje’s return

Relatert til spørsmålet over, det at Terje kom tilbake, skapte det ny giv for bandet? At det var en vitamininnsprøyting? Eller var det, å nei, nå kommer han der tilbake? :). Og da blir det Terje og Bjørn på gitarer, eller vil dere gjøre som Maiden og la Trond og/eller Michael bli med av og til?

«Det var veldig, veldig bra for oss at Terje kom tilbake, og han har kommet tilbake med veldig mye entusiasme, som har smittet over på oss alle. Det at han digger den nye musikken så mye som han gjør er også veldig motiverende for oss som har laget den, og for min del er det fantastisk å få Terje tilbake, også på grunn av hans lange erfaring på admin-fronten, som til og med for et band på vår størrelse er veldig stor. Så det var slett ikke «å nei nå kommer han der tilbake», nei.. haha.

Vi har bestemt oss for å gjøre A Dark Poem live med tre gitarister, så Trond (tidligere i progbandet James Band og en idiotisk flink musiker! Yj) er også med oss i denne perioden. Vi har nok alltid vært litt more-is-more i Green Carnation, og det er slett ikke første perioden vi stiller med tre gitarister, men vi tror live-opplevelsen til publikum vil bli enda bedre dersom vi kan gjøre dette med alle tre.»

Dub, et åpen-bart valg

Det var Dub Studio all the way? Og om så, hva er det som gjør Endre til en som er så riktig for Green Carnation? Har dere noen gang ønsket å prøve noe alternativ, bare for å se hva som kunne skjedd?

«Endre (Kirkesola) er en mann for de store anledninger, og for oss så har vi sammen med ham gjort flere av produksjonene vi er aller mest stolte av. Da vi diskuterte hvem vi skulle samarbeide med på A Dark Poem, kom Endre og Dub Studio fort inn som forslag, og det var veldig mange gode grunner for å velge ham. Vi endte opp med å okkupere studioet hans fra april til desember, og i løpet av prosessen ble jo han også keyboardisten på dette prosjektet, så det tenker jeg også vitner om at Endre er en god match for A Dark Poem.»

Lite multitasking

Du Kjetil, du gjør vel kun GC nå? Savner du dagene når du lånte bort stemmen, og var medlem i flere band samtidig? Jeg forbinder deg jo like mye med Trail Of Tears og spesielt Tristania som GC.

«Det ville vært vanskelig eller helt umulig å kombinere det vi holder på med nå i Green Carnation med andre aktive prosjekter, både kreativt og helt praktisk med jobben jeg har. Å komponere, produsere og så formidle så mye musikk som vi har gjort og skal gjøre de kommende årene, er ganske altoppslukende skal jeg innrømme. Så klart, det var vært veldig spennende og givende å være med i alle bandene og prosjektene jeg har vært involvert i, men alt til sin tid, tenker jeg.»

Komper og idyll

Å ha basen i Kristiansand, en flott og behagelig by, har det noen gang hemmet dere i å satse, gjøre ting, få muligheter? Det er jo ikke få som har flyttet på seg for å søke opp et mer aktivt miljø.

«Jeg tror absolutt ikke at det har hindret oss at basen vår har vært i Kristiansand. Det måtte i så fall være helt praktiske ting som at det er dyrere å fly fra Kristiansand enn fra mange andre steder i Norge eller Europa. Selvfølgelig er det mange musikere som trenger å være tettere på bransjen og en større mengde band for å få ting til å gå rundt, men som et band blir dette noe annerledes. Nå har jo Green Carnations apparat vært internasjonalt fra første utgivelse, og da betyr det heller ikke så mye for dem om bandet er fra Kristiansand, Bergen, Valle eller Narvik.»

Komper er en lokal rett på Sørlandet, og Kjetil er talsmann for disse rare melbollene fylt med flesk :).

Dere har både full pupp og et nedstrippet og litt akustisk alternativ å spille på, er det greit å kunne tilpasse det litt? Og hva er det som gir deg/dere mest? Å trøkke på med feit fuzz og bånn, eller den litt snillere versjonen som kan fungere i roligere lag?

«Nå har vi vært inne i en ekstremt hektisk øvingsperiode for å få The Shores of Melancholia opp på live-beina, og det har virkelig vært krevende, men nødvendig all den tid vi legger lista ekstremt høyt. Da var det faktisk en befrielse å gå tilbake til noe vi kjenner godt og har gjort mange ganger før, og kunne sitte ned på øvinga og kose oss med det. Det er mye som er givende med begge uttrykk, synes jeg. Men det kommer nok til å bli best av feit fuzz og bånn fremover for å si det sånn.»

Hva er egen favoritt(er) på skiva? Om man ikke tar politikersvaret og sier alle :).

«OK, jeg skal prøve å forklare litt. I skriveprosessen har jeg hatt ekstremt mange favoritter, og jeg tror helt ærlig at samtlige av låtene på The Shores of Melancholia på ett tidspunkt har vært min favoritt. Det har sikkert å gjøre med at vi kan være ekstremt fornøyd når vi knekker koden på én låt en eller annen gang i prosessen, og så plutselig gjør vi det med en ny låt, og så er den favoritten. Men hvis jeg skal unnlate politikersvaret, så sier jeg åpningssporet, As Silence Took You.»

Les min anmeldelse HER.

Og denne gangen har dere luftet skiva for mange i forskjellige settinger før release. Det er i min verden litt uvant, den er jo alltid en liten eksklusivitet når et album slippes for alle samtidig. Tror du det spiller inn på hvordan albumet gjør det salgsmessig?

«Ja, det er litt uvant i min verden også, egentlig. I disse spørsmålene lener vi oss på plateselskapet, rett og slett. De vet mye bedre enn det vi gjør hvordan vi får formidlet musikken vår på best mulig måte, og deres kunnskap er jo en av grunnene til at vi valgte å jobbe med akkurat dem.»

Hva er releaseplan for de to andre skivene?

«En skive før neste sommer og en etter.»

Der, da er del en av trilogien dekket behørig her på Heavymetal.no. Husk at bandet stiller med grandiost liveshow i Kristiansand neste år. Billetter er det ikke så mange igjen av. Sjekk artikkel og link til billettsalg HER.