Selskap: Hoggorm Music

Release: 09.09.25

Colosalist er et norsk/tsjekkisk doomband.

Doom er så mangt, Colosalist ligger i en melodisk form og har midtempo/tungt som hovedløsning på låtene. Litt smak av Paradise Lost og My Dying Bride, uten å ligne mye på noen av de. Men samme skole kanskje. Også slik nyere Amorphis framstår noen ganger, litt mainstream doom. Colosalist er ikke mainstream altså, bare en følelse jeg fikk underveis.

Colosalist inkorporerer en del elementer som jeg likte bra, noe stryk på Visdomer for eksempel. Den kvinnelige vokalisten står for fiolininnslagene. På denne låten er det også dualvokal, og det var spennende. I seg selv er den mannlige vokalen litt standard og ikke veldig egenartet, men sammen med Zuzana blomstret den. Herrevokalen lå litt der Nick i Paradise Lost er, men ikke så dyp.

Lydbildet og nivåer er prima, det låter som om ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Ingenting stjeler av noe annet. Og heldigvis ikke et slikt anabolt lydbilde, det er oldschool og organisk, slik jeg hører det.

Tyngden på Dabrakar falt i smak. Den er seig, og ligger bare i bølgene gjennom spilletiden. Sakte, tungt og mørkt. Disiplinert låt.

Colosalist@Facebook

Summert synes jeg nok låtene blir litt for ensidige, de maler ofte med den samme mørke og tykke penselen. Og det ble litt av totalfølelsen jeg satt igjen med også. Men, samtidig, det er vakkert og stemningsfullt, og jeg har tidligere likt band i denne gata, som Among Gods. Liker du din doom heavy og tuftet på 90-tallets doom, når den var i sin spede start, sjekk ut klippene over.

Skiva vokste på meg, og spesielt kvinnevokalen fungerte kjempegodt. Som på Die Inside Me, der Zuzana ikke bare messet lavt, men flekset stemmebåndene litt.

På Creeping Frost slår det meg at de ligner mye på Gothminister :).

6.5/10

Tracklist:

1. From the Others
2. Creeping Frost
3. Visdomer
4. Dabrakar
5. Die Inside Me
6. Soul of Birds
7. No Angels at Home
8. Witnesses from Shadows
9. Over the Sky