Full tittel: «…Bring Mirrors to the Surface»

Selskap: Pelagic Records

Release: 29.08.25

Smalt band med feit musikk.

Zatokrev@www

Sveistserne er ikke kjent for å knive om toppene i salgstall og hitlister innen metal og hardrock, men det betyr i min verden lite. Det beste er ofte ukjent, og der finner man sjeldent kopiister og samlebåndsband. Zatrokrev er doom og ikke, ser seg ikke så mye til sidene for å hente inspirasjon, men lager musikk jeg mistenker er fra det innerste og dypeste i de selv.

Doom og ikke, mulig du stoppet opp ved den ja. Bandet er tunge og mørke, men har låter som går fort, men som allikevel speiler noe dystert. En anelse blackgaze i brygget der, så samlet er det enten tungt og vakkert, tragisk positivitet, eller det går kjappere og innehar den samme følelsen.

Bandet har holdt på i over tjue år, jeg har ikke kjenneskap til alle skivene, men har hørt noe. Det som slår meg er hvor introverte de er, og at de som liker dette nok er de som leter litt dypere etter musikken og banda. Det er kvaliteter her som jeg gjerne anbefaler de som liker større band som Mastodon, men kun noe, for Zatokrev er nok ikke der at Mastodonfans automatisk liker de. Dog, Zatkorevs nye skive er veldig flott om man lar den leke seg litt i sfæren, at man lar den få tid og fokus. Som den fantastiske Unwinding Spirit. FOR en låt! Koble deg av alt, logg av, bare lytt, her er det balsam for en verden som går sakte men sikkert inn i en negativ polarisert spiral. Vi trenger Zatkorev for å få systemet vårt til å dempe seg, roe seg, og for å få den sveitsiske skapningen til å hamre litt på den stormen.

Det er et par spor her som heller mer mot noe litt core-ish, Faint og Pearl Eyes, som skiller seg litt ut, uten at de ødelegger den settingen jeg føler skiva representerer. Deep Dark Turns Green som avslutter albumet er som Unwinding, stor, episk og mektig. Her er det også bruk av renvokal. Det er både ren, litt sludgy og core, samt noe litt mer extremt, på skiva.

Ikke et helstøpt album, men allikevel noe som strekker seg litt mer mot noe som er egenart enn mye av det som kommer ut i dag. De etablerer …Bring Mirrors to the Surface med et par tunge greier, før de tråkker på gassen i The Only Voice (som er den låten med mest fart), før de vekselvis serverer variert kost. Men det er denne falle ned i en mørk spiral hvor man av og til treffer en oase-følelsen som styrer dette for meg.

7/10

Tracklist:

Red Storm

Blood

The Only Voice

Unwinding Spirits

Faint

Changes

Pearl Eyes

Deep Dark Turns Green