Fullt bandnavn: Between The Buried And Me

Selskap: Inside Out/Sony /OKTOBER PROMOTION

Release: 12.09.25

Fra pop til moderne extremmetal.

Between The Buried And Me@www

Det er noe som ikke løsner her, men det er også et band som kom når jeg var greit voksen, og har et utrykk som muligens var litt feil der jeg var i livet. Jeg hører et band som leker seg, som blander inn en hel del pop- og rockelementer i musikken sin, og som ikke er redd for å balansere på en egg. For meg er det referanser som Faith No More, kanskje litt av det jeg husker å ha hørt av tidlige Slipknot, kanskje litt Strapping Young Lad. Men det er såpass mye som ikke er metal i min verden i løpet av skiva at det nesten blir litt berg- og dalbanetur.

Dette er tidvis veldig progressivt, noe er cinematisk, noe er rart, noe er for moderne, noe er sinna, extremt, så skiva er defintivit ikke streit og uten variasjon. Kun deler av dette ble match, for meg traff det her og der, en ujevn utgivelse slikt sett, og siden det er så mye variasjon er det hit or miss hele veien. Turen gjennom skiva var dog ikke vanskelig, det skjedde såpass mye at jeg skjønner litt av oppskriften. Og man kjeder seg ikke.

Man går altså fra en låt som denne, som låter som en kjedelig Toto-aktig greie:

…til Psychomanteum, som er aggressiv og hardtslående:

Go figure. Flere låter er langt utenfor det jeg ville jobbet med, mens andre er helt i tråd med metalrammene mine. Bandet er nok ikke så opptatt av det, og på en måte er det litt spennende når et band ikke er så lette å å katalogisere.

Reisen med The Blue Nowhere ble ikke så tallrik på runder som jeg pleier å ha med skiver, jeg manglet nok et par før jeg optimalt kunne konkludert bedre, men det er som det er.

Trekk for utrolig røva cover.

6,5/10 (snitt, flere låter vil jeg nok ha høyere).

Tracklist:

1. Things We Tell Ourselves in the Dark
2. God Terror
3. Absent Thereafter
4. Pause
5. Door #3
6. Mirador Uncoil
7. Psychomanteum
8. Slow Paranoia
9. The Blue Nowhere
10. Beautifully Human