Selskap: Private

Release: 17.10.25

Trønderne leverer en solid pakke.

Invaded@Linktree

Innenfor de rammene Invaded har plassert seg leverer de veldig bra. Dette er produsert hardrock der ingen skeivheter er tillatt. Det er polert, pompøst, store refrenger, noe jeg tror bandet ikke er uenig i er målsettinger, og oppnådde sådan.

Basically alle låtene er kvalitetssikret med disse faktorene, det er ikke noen døde låter på skiva, alle har en plass og alle gjør en jobb.

Lyden er i min verden overprodusert, men dette er noe et slikt band skal ha. Tenk Amaranthe og Battle Beast, artister som bruker teknikker og verktøy for å elevere soundet. Musikalsk er det noen likheter med begge disse, for Invaded har en myk og en hard side. Men samtidig er det mer hardrock i Invaded enn de to eksemplene. Det er en del 80-talls hardrock her, og jeg som begynner å trekke på årene, hører litt av den attityden band som Tin Drum og Blonde On Blonde hadde. Hør på Coming Home, den har baller:

Dette er rett og slett melodisk og drivende hardrock av høy kvalitet, med godt arrangerte låter og ingen svake ledd i sikte. Om du er som meg og finner glede i litt skitt under neglene, er det lite av slikt her. Det eneste må være den litt gritty kanten på vokalen når Marita tøffer seg. Hun er forresten en veldig flink vokalist som ligger svært bra der hun ligger.

Jeg likte godt når de dro på litt, som på Keep Fighting:

Samlet er dette objektivt et bra album, man skal være ganske nedsnødd om man ikke er enig. Man kan mislike stilen og bandet, men dette er godt håndverk. Og da med de verktøyene de har brukt, som gjør bandet ganske shiny.

Jeg likte låtene, mye av dette har en styrke som man finner hos etablerte artister. Hadde et velrennomert band levert denne hadde man lagt merke til de, nå gjenstår det ås e om trønderne i Invaded klarer å formidle musikken sin til rette vedkommende.

7,5/10

Tracklist:

1. Horizon
2. Adrenaline
3. Here Comes Trouble
4. Unite
5. Momentum
6. Euphoria
7. Coming Home
8. Lost
9. Crazy For You
10. Keep Fighting