Selskap: Private

Release: 05.09.25

Solid og snill hardrock fra vestlendingene.

Madam Curie@www

Aor, men med innslag av svakt tunge tak. De tunge takene er dog produsert snilt, så man får nok mer en følelse av at de ønsker å framstå som nettopp snille.

Det er flere gode låter her, men de åpnet seg ikke med en gang. Og jeg var flere ganger litt på grensen til å synes dette var for snilt for Heavymetal.no, men det er noe her som forsvarer det også. Vi snakker rock mer enn hardrock, og med denne litt melankolske edgen på noe, og det er en ørliten smak av mørkerocken vi kjenner fra det jeg kaller typisk norsk. Og det slo meg at om Green Carnation hadde skrellet bort alt av tyngde og tungrockelementene på noen låter, er det et landskap som kunne vært felles med Madam Curie.

En låt som Infernal har noe av denne gothrocken i seg, og samtidig lukter det litt sen 80, kanskje mer tidlig 90’s rock, litt Midnight Oil. Melankolsk rock er en bra skuff å putte bandet i.

Et par låter som hele veien lå som favoritter var Signal In A World Of Static og The Sirius Pyre, siste der var en rolig og stemningsfull sak.

For meg ble denne skiva en som vokste på, men som ikke styrket dette for snill for nettsiden-følelsen. Dog, lar du denne snurre hjemme, og spesielt nå på høsten, er det et album som godt kan varme. Og ha i bakhodet det jeg sa tidligere, at denne er produsert snilt. Hadde man tråkka på og lagt inn litt skitt under neglene, er låtmaterien skodd til å tåle noen kilo.

6,5/10

Tracklist:

1. Infernal
2. Signal In A World Of Static
3. Our Final Day
4. October Trails
5. The Ghost Of Me
6. Each Dawn I Die
7. Liberation
8. Moondance
9. The Sirius Pyre