Selskap: Apollon Records

Release: 07.11.25

Doom fra vest smaker best?

Zebulon@Linktree

Jeg er svak for Zebulon, selv om jeg vanligvis liker band som er litt mer snirklete. Zebulon leverer klassisk doom med en porsjon hardrock, og er på en måte et band som treffer bra i dag.

Vokalen løfter mye her, noen er kanskje uenig, hvor mye i dagens klima må være ekstremt eller mørkt. Hos Zebulon får du en ren, lys og mørk variert vokal som virkelig bærer det hele med smerte og følelse. Kanskje er vokalen, som er knallbra, litt ensformig gjennom skiva. Men det er såpass mange bra løsninger på melodiene, små detaljer som er fiffige og smarte, hvordan setninger bøyes og føres.

Fra å være et band som gjorde altfor lite og for sjeldent, har de på en måte effektivisert mye i 2025. Spillejobben på Bloodstock i Uk tror jeg ga de energi, samt det å få på plass en fullengder, og på kontrakt. Apollon Records i Bergen tok på seg å slippe skiva, og så får vi håper at både band og selskap får bra inntjening på investeringene de har gjort økonomisk, slik at en fortsettelse kommer.

Jeg liker lyden, den er oldschool, litt 80-talls med tidlig 90-tallsdrypp. Om du tenker Candlemass, litt Solitude Aeturnus, du vet, der 70-tallet ligger og lurer, og hvor det er en solid innpakning og struktur. I tillegg vil jeg, som jeg gjorde i en tidligere anmeldelse av bandet live, bruke Thy Listless Heart som referanse. Vokalen og musikken er tett opp til det som skjer der. Sjekk HER.

Nå har Zebulon en del Candlemass i musikken sin, og andre lignende band, og i et kommende intervju graver jeg litt i hva slags inspirasjoner de har foran debutskiva.

6 låter, fullengder, da vet man at man enten snakker doom eller prog :). Spilletider er på mellom 5 og nesten ni minutter.

Låtene? Jeg falt stort for et par av de, åpningssporet er jo genialt plassert. Og selv om jeg ikke helt ble venner med Day Of Wrath, følger Headstone opp med sitt mystiske og akustiske slør. Her liker jeg de kjempegodt. Fra 02:04 og litt ut, vokalmelodien der, og hvordan bandet legger opp til at vokalen skal få lov å styre. Frekk instrumentering under, behersket, tungt og flott. Elsker at det høres så klangfullt og levende ut.

Avslutningen med Deathless, som er litt i gaten til Headstone, med variasjon der akustisk og fuzz bygger, var mektig. Denne tok det meg litt tid å like, men den åpnet seg sakte men sikkert, og ble en av favorittene. Og denne er veldig i stilen til nevnte Thy Listless Heart.

Aber med dette? Egentlig ikke. Dette er en dose og en stil som tåler mange runder.

Jeg ble godt fornøyd med bandets debut, og visste allerede når jeg så de på Nordic Fest for en tid tilbake at dette ville gjøre seg på skiva.

8/10

Tracklist:

1. Reap The Fruits Of Famine
2. Day Of Wrath
3. Headstone
4. Break Bread With The Dead
5. Where Dead Hands Linger
6. Deathless