Selskap: Nuclear Blast

Release: 17.10.25

Finnene gjenbruker kruttet.

Battle Beast@www

Jeg har hørt bandet før, et par, tre av skivene har gått gjennom kverna her, og jeg har sett de live. Live er de veldig bra, for selv om musikken er litt popmetal på skive, er det mer trøkk live. På skive begynner de å bli litt Sabaton og Hammerfall, i at de har funnet seg en nisje og legger seg trygt der.

I et par av låtene måtte jeg dobbeltsjekke at jeg ikke hørte på et popband, mens i andre tilfeller driver det bra og er metal nok. Jeg skummet gjennom anmeldelsene jeg har gjort på bandet tidligere, og jeg har alltid kommentert dette pop-elementet. Så det ligger der. Og det virker å bli der. Og sist jeg var innom de, skrev jeg: «Jeg spår som sagt ikke, men ser gjerne for meg at de har både to og tre album i seg i denne stilen, og hvor de kan bruke denne oppskriften uten problemer.» Og dette var i 2017, og denne nye er tredjeskiva etter det punktet, og jeg ser ikke tegn til at de vil endre noe. Liker du det liker du det, enkelt og greit.

Jeg? Helt greit, kommersielt og tidvis veldig cheesy, men sterke låter om man følger boka og ikke trenger egenart. Lydbildet er et slikt litt overprodusert og kvanitetssikret et, og det er ingen hørbare feil. Kanskje er det det jeg føler de mangler, men bandet og musikken er dog slik den skal være.

Og når man nevner Sabaton, instrumentalen The Long Road og låten etter, Blood of Heroes, tror jeg de har stjålet fra en av skuffene til svenskene i et ubevoktet øyeblikk.

Det er egentlig ikke noe feil her, de som ikke liker Battle Beast har garantert noe de selv liker som andre synes er bøtte. Jeg er der at jeg lett spiller gjennom skivene til finnene et par ganger, men så begynner det å røyne på. Og jeg plukker de aldri opp etterpå, men jeg styrer heller ikke bort om de dukker opp på en festival.

Riders Of The Storm avslører en fryktelig 80-talls synthbruk, men på denne imponerer Nora på vokal. Og her er det også en stenk av Sabaton, og der Joakim er en heller begredelig vokalist, drar frøken Battle Beast på med en sterk stemme!

Du får ikke en tøddel av noe du ikke forventet, det er på mange måter bare en kopi av det de har gjort før. Men liker du det, og driter i om det låter likt, kos deg. Tidligere har jeg ligget mellom 6 og 7,5, nå med denne nye trekker jeg litt for at de ikke klarer å fornye seg stort. Og ørlite for at coveret er noget likt No More Hollywood Endings fra 2019. Og for bruk av Keytar, haha.

6,5/10 (svak)

Tracklist:

1. The Burning Within
2. Here We Are
3. Steelbound
4. Twilight Cabaret
5. Last Goodbye
6. The Long Road
7. Blood of Heroes
8. Angel of Midnight
9. Riders of the Storm
10. Watch the Sky Fall