Selskap: Private

Release: 08.11.25

Debuten til Kristiansandsthrasherne er her.

Inception@Linktree

De ligger i grenselandet i å være thrash på Plead For Mercy, men majoriteten av låtene drar på og forsvarer ingressen min.

Bandet viser en moden låtskriving, og det jeg likte best er at de ikke bare skriver låter som er typisk arrangert, men våger å dra på med partier og litt intrikate innslag. Hovednerven er på drivende power og thrash, og altså med gode mengder frekke detaljer.

Når jeg skriver power er det ikke powermetal ala Helloween, jeg snakker om de banda som opprinnelig hadde denne benevnelsen. Flere band lå i dette sjiktet på 80-/ og tidlig 90-tall, der man balanserte hårfint i å ikke være thrash, men heller ikke klassisk metal.

Skiva teller 7 låter og en intro, og vi får et spenn fra relativt klassisk metal til hissige thrashere. Jeg fikk tips om at dette var et konseptalbum uten at jeg har innsikt utover det.

For å ta det litt låt for låt, som jeg ikke gjør så ofte:

Introen er prima, en filmdialog som pirrer. Jeg lurte litt på hva dette var, og fikk svar at dette, dette var noe de selv hadde fikset. Flott! Og den ligger bra som overgang til Power.

Power er en divers låt, med en oppstart med akustiske gitarer og en oppbygging som drar på med midtempo og melodiske thrash rett over minuttet. Det riffet er dritfett! Vokalen er en prima hybrid av en thrasha form med mye melodi. Og med en mørk tone. Det som skjer fra 02:20 og litt utover er episk! Det minner litt om Tad Morose kanskje? Ett av de banda jeg kategoriserer som power. Og måten Inception kommer seg inn i det tunge partiet, veldig bra. Det er likheter med tidlige Vorbid her, og et lite hint til Slayer kanskje :).

The Conqueror åpner akustisk med flott vokal. Faktisk minner dette meg om et eldre metallband i Kristiansand, Pride. Dynamikken i låten er annerledes, der man tror det skal eskalere, holder bandet litt i tømmene gjennom den hardere delen. Og Vision Of An Empire er bortimot den rake motsetning, med sitt pådriv, der det nesten blir litt rølp og rock’n roll, dog med en tung lydvegg. Den traff meg ikke helt, litt fordi jeg ikke er så glad i hvordan tempo og takt er. Men det er en smakssak. Halvveis inn dras uptempoet ned, det tynges litt, og hvor gitarsoloen tar over for vokalen. Kudos til hele bandet, men det er visse aspekter med soloene som virkelig skiller seg ut og løfter. Inspirasjonen virker å være fra en mer klassisk skole.

Save Our Souls var den første låten jeg hørte fra bandet, via en demo de hadde liggende online. Denne er svært fengende og innehar et refreng som er enkelt men kløktig. Mye stemmer her, midtempo thrash, kanskje et snev av Megadeth? Vokalen har enkelte likheter, og hører du fra 01:56, er det absolutt noe som Megadeth kunne spadd opp. Og Realization overtar for nødmeldingen fra sjelene, en låt som er en av de sterkere her. Lydbildet på denne er litt annerledes, men selve låten hugger bra! Etter en forsiktig åpning drar de på. Og selv om låten kanskje ikke appellerer til alle, er den for meg en av de mer spennende fordi den arrangeres annerledes. Det veksles mellom kjapt og akustisk, midtempo og ikke. Med en anelse Diamond Head-elsk :).

In Ruins, makan til fett thrashriff i starten der? Rett i strupen! Halveringen som kommer er også veldig kul, spesielt slik gitarriffet ligger under rytmikken. Litt blasting og fete overganger fra trommeslagerne, det er mye å glede seg over her.

Rosinen i pølsa er den selvtitulerte melodiske låten helt på tampen av skiva. Powerthrash med et par kule detaljer på trommerne og små finurlige gitarkrydderier.

Det er litt å gå på, men de er unge, og skiva her har flere låter og ideer som er veldig imponerende alder tatt i betraktning. Jeg mener vel at det kun er en som har fylt 18?, og at det er første utgivelse. Inception var et band som pirret meg helt fra starten, og med Plead For Mercy har de sydd sammen mye bra! En miks av metal og thrash som frampeker de banda jeg vokste opp med, Megadeth, Annihilator til dels, men også streitere band. Vokalen er litt eldre Hetfield (live) kanskje, og Dave Mustaine, men det er også mye melodi her. Nå misliker jeg stort sett Mustaines vokal, så sammenligningen blir litt rar, men det er noe som er likt om vi tenker på de låtene der Mustaine ikke snerrer for mye, og at vi legger studiovarianten til grunn.

Nå har jeg hørt en del på denne skiva, og karakteren samlet har ligget rundt syveren, men det er forskjeller fra låt til låt. De spriker noe i uttrykk, uten at det er negativt i min bok, men jeg håper de fokuserer mest på thrashen, og gjerne med melodi i vokal og gitar.

Jeg er veldig med på å følge opp bandet, og kommer med et intervju så fort jeg har tid til en edit og køen tillater det.

Og de mangler bassist, bor du i Kristiansand eller omegn og kunne tenkt deg å satse litt på dette, hvorfor ikke kontakte de? Du får spille med en knallbra trommis!

7/10

Tracklist:

1. Launch
2. Power
3. The Conqueror
4. Vision Of An Empire
5. Save Our Souls (S.O.S.)
6. Realization
7. In Ruins
8. Inception