Einar Sjursø kjenner mange til fra diverse band, og Duplicate Records. Nå har Duplicate fått en oppgradering, oppussing og, som du ser av overskriften, nytt navn.

Rekviem@www

Musikeren Einar

Først, velkommen til heavymetal.no! Livet er bra, stressende, greit (stryk det som ikke passer :).

«Takk, hyggelig å stikke innom! Livet er bra, men stressende. Slik blir det fort når man driver for seg selv og har mer enn ett jern i ilden.»

Du er jo ingen ungsau eller ukjent i metalscenen, du har en cv som er relativt kraftig. Hva vil du selv trekke fram av det du har gjort, om du skal presentere deg for noen og du blir bedt om å nevne et par, tre greier du har vært med på?

«Tja, når det gjelder bandvirksomhet har det jo vært ymse. Det de fleste nok forbinder meg med (utenom Duplicate) er antagelig Virus, Lamented Souls og Infernö. Noen husker kanskje også Beyond Dawn pluss et par andre ting. For min egen del er Virus helt klart det mest givende jeg har vært med på, vi fant på en måte opp vår egen sjanger med det bandet. Ga ut 4-5 album og spilte konserter på flere kontinenter. Møtte utrolig mye bra folk, inkludert noen få helt koko fans. Også ga vi oss mens leken var god, så man kan stå inne 100% for alt som ble utgitt.

Hva gjør du pr i dag når det gjelder musikk?

«Ikke så mye akkurat nå. Har hatt et bandprosjekt på trappene i noen år, men ting tar tid i en hektisk hverdag. Alle som blir eldre vet jo at følelsen av tid akselererer, og den evige tidsklemma gjør det ikke så lett å drive aktivt med band når man jobber 50-60 timer i uka, og har et visst behov for å slappe av de resterende timene. Men det kommer nok noe, før eller siden.

Fra Duplicate …

For mange er nok Duplicate Records det mange forbinder deg med i dag. Når var det du bestemte deg for å begynne med salg og distro?

«Duplicate startet jo som en typisk soveromslabel, og ble dannet i 2002 av meg og min venn Bjørn Hinkel. Vi ville egentlig bare gi ut noen syvtommere fordi det var temmelig billig å trykke på den tida, og vi hadde både et band sammen (Bomberos), jeg hadde et band med noen uutgitte innspillinger i skuffen (Lamented Souls), pluss at jeg hadde en annen bekjent (B9) som hadde en EP med ambient-prosjektet Origami Galaktika liggende.

Det var egentlig det hele i starten, og det skjedde ikke så mye på en stund etter det.

Bjørn trakk seg ut etter disse tre EP-ene, da brukte jeg en stund på å finne ut om det var noe jeg ville gå videre med. I 2004 ga jeg ut den første CD-en, med det uferdige Lamented Souls-albumet pluss litt demoer, da syvtommeren hadde fått veldig bra respons.

Deretter ble det flere utgivelser, og etter hvert som antallet økte ble det mer og mer trading med andre som drev med det samme. Etter noen få år hadde jeg et klesskap fullt av skiver som jeg nå solgte på nett via en temmelig primitiv nettside. Slik holdt jeg det gående i noen år, og ga ut band som Obliteration, Execration, Nekromantheon og Virus, for å nevne noen få. Jeg hadde stort sett jobb parallelt med labelen i denne perioden, så det var mer en hobby enn en hovedinntekt.

I 2015 tok jeg i bruk min første proffe nettbutikkløsning etter å ha hatt en Big Cartel-butikk i noen år, og jeg merket umiddelbart at jeg nådde flere og at salget økte. Jeg jobbet fortsatt i en vanlig butikkjobb, men i denne perioden begynte jeg å merke at det lokket mer og mer å drive med platesalg på fulltid, og når vi åpnet Katakomben samme år (les intervju rundt det HER – Yj) ga det mer bensin på bålet. Jeg begynte etter hvert å slite litt med ryggen i den vanlige jobben, hvor det var mye tunge løft og statisk arbeid, og i 2019 fikk jeg skiveprolaps og ble langtidssykemeldt. Ble veldig usikker på om jeg kom til å klare å bli i den jobben lenger og begynte for alvor å vurdere om jeg skulle prøve å satse fulltid på musikksalg, siden nettbutikken bare vokste og vokste. Så det var på en måte litt hell i uhell.

Det samme kan sies om en annen ting som påvirket beslutningen; samme år bestemte firmaet som hadde min daværende nettløsning (Limited Run) seg for å kreve at alle kunder skulle oppgradere til en mye dyrere plan. De krevde rett og slett en mye større bit av kaka for den samme tjenesten, og jeg brukte ikke lang tid på å finne et bedre alternativ. Katakomben hadde allerede brukt Shopify i noen år, så jeg visste at det funka. Og når Duplicate gikk over til Shopify i desember 2020, skjedde det noe. Omsetningen doblet seg, og jeg tror det blant annet skyldtes at Shopify-løsningen funket mye bedre på mobil enn Limited Run gjorde. Plutselig var det enda mer aktuelt å satse. Så det, kombinert med at det ikke lenger funka med en vanlig butikkjobb, i hvert fall ikke uten å kjøre et langt og lite givende NAV-løp, gjorde at jeg våren 2021 tok skrittet og gikk all in med Duplicate.»

…til Rekviem

Og Duplicate har nå skiftet navn, får vi en fastfoodversjon av hva som ligger bak endringen? Og hvorfor falt valget på Rekviem?

«Som man sikkert kan konkludere ut fra forrige svar, var det aldri noen seriøs tanke bak verken labelen eller det navnet i starten. Jeg måtte ha et navn å slenge på de sjutommerne, og jeg fikk idéen fra en sånn gammel innersleeve fra en Venom-LP, tror jeg det var. Home duplication is killing music eller noe sånt, som betød at man skulle kjøpe LP-er og ikke kopiere dem på kassett. Jeg var bare hypp på å spre god musikk, så for meg ble Duplicate Records et slags navn som spilte på nettopp det. Man kan vel si at med tida ble jeg ganske lei navnet, ikke bare fordi det egentlig ikke sa noen verdens ting om labelen, men også fordi det føltes langt og kronglete. Så jeg har gått en ganske lang stund med idéen om et bytte, særlig etterhvert som salget økte og virksomheten trappet opp.

Rekviem synes jeg fungerer veldig bra, da musikken jeg selger i hovedsak har tematikk rundt død og andre hyggelige emner. Jeg synes det låter bra, og det er en mye enklere nettadresse å forholde seg til. I tillegg har jeg oppgradert nettbutikken, da jeg var ganske lei utforminga der også. Jeg tror ikke egentlig folk vil merke så mye forskjell, da alt bygger på den gamle nettbutikken, bare i en ny og forbedret versjon.

Når det gjelder labelen Rekviem blir det utgivelser der og. De to første er allerede annonsert, og det er vinyl-versjoner av de to relativt nye norske bandene Gloombound og Miserate. Begge bandene er førsteklasses doom, på hver sin måte, og jeg ser veldig fram til å få dem ut på vårparten. Begge vinylutgivelsene kommer til å bli svært flotte, topp kvalitet i alle ledd. Jobber også med distribusjon ut av landet, så musikken når flere, da jeg aldri har hatt noe særlig tid eller ork til å fikse dette før utenom trading med andre undergrunnslabler. Også passer det jo perfekt å starte opp Rekviem med to sterke doomutgivelser.»

Jeg vet at du selger greit, i hvert fall har du i det siste brukt mye tid på å pakke og sende varer. Er dette din inntektskilde? Eller har du jobb ved siden av?

«Det med jobb har jeg vel svart på allerede, jeg har siden 2020 vært 100% dedikert i metallens tjeneste hehe. Så det går rundt ja, men noen gullgruve kan man ikke si det er. Det er lav avanse pr. plate og utgiftene øker fortere enn inntektene virker det som, så det blir sjelden til så mye mer enn salt på maten. Men det er jo en enorm frihet i å kunne drive med det man har lyst til, og selv om det til tider er sinnsykt mye jobb kunne jeg ikke tenke meg å drive med noe annet per i dag.»

Svart arbeid

Jeg kjøper ikke svart metal, men pleier å bruke de mindre sjappene online om jeg ser noe jeg liker og vil ha. Og tilbudet på vanlig metal hos deg og de andre har blitt bedre. Føler du at flere begynner å få øynene oppe for å handle hos f.eks. deg? Mye skjedde vel når diverse avgifter og porto from hell kom på utenlandsbestillinger.

«Ja, prøver å holde en viss profil på sjappa, med hovedsaklig death, black, thrash, doom etc, som også gjenspeiler profilen jeg har hatt på Duplicate-labelen. Er ingen sjangerpurist, men verdsetter kvalitet der det finnes. Tester også vannet til stadighet med utgivelser som faller utenom dette. Heavy metal-bølgen har jo tatt av de siste åra, og jeg vil spesielt trekke fram labler som Cruz Del Sur og No Remorse, som slipper mye bra. Jeg kan jo ikke ta inn alt, det kommer jo mange hundre utgivelser i måneden, så jeg prøver å plukke ut de utgivelsene jeg føler kan være interessante for mine kunder. Og det er ikke sjelden at noen spør om jeg kan få tak i en spesifikk utgivelse, og i 80% av tilfellene kan jeg det.

Det er nok flere og flere som oppdager butikken ja, det virker i hvert fall sånn. Forhåpentligvis vil navnebyttet ha en positiv virkning og føre til at enda flere sjekker ut hva jeg har å by på.

Avgifter og høy porto har det for så vidt vært så lenge jeg kan huske, men det er jo klart det har økt. På den annen side er det minst like dyrt for folk i utlandet å handle fra Norge, så jeg er avhengig av godt salg innenlands. Så vi er litt isolert her på berget.»

Ut av Katakomben

Og du er en del av Katakomben i Oslo, men driver altså Rekviem alene. I et intervju jeg gjorde med Katakomben når det ble startet, var det følgende som gjaldt: «Katakomben er et samarbeid imellom distroene Apocalyptic Empire (K. Tiller), No Posers Please! (HJ.Ersvik & J.Garmann) og Duplicate Records (mr. Sjursø). Vi så alle at nettbutikkene våre gjorde det såpass greit at det var motivasjon og økonomisk grunnlag for å åpne platesjappe, noe vi følte at Oslo sårt trengte.» Er det disse tre som fortsatt står bak? Og hvordan balanserer du det å ta del i dette samarbeidet og drive alene på nett?

«Nå forsvinner jeg faktisk ut av Katakomben på nyåret. Jeg har vært involvert i butikken i snart 11 år, og jeg føler at skal jeg få Rekviem opp og gå for alvor, må jeg satse 100% der. Det er ikke nok tid og energi til å helhjertet holde på med begge deler lenger, man trenger faktisk litt fri også (Hva? Finnes det? Yj :)).

Katakomben har jo alltid vært en non-profit-greie hvor vi kun får betalt for det vi selger av egne skiver (dette er bare en liten del av sortimentet), og ellers er det egentlig dugnadsjobb. Så når man begynner å kjenne på at tida ikke strekker til, og at man blir helt tappet for energi, er det på tide å revurdere.

Foruten meg, er det fortsatt Kenneth Tiller og Hans-Jørgen Ersvik som driver, da Jørgen Garmann trakk seg ut etter en kort stund. Ønsker dem lykke til videre!»

Ser du for deg økning på salg og aktivitet framover? Basert på det du legger ut av annonser ser det jo ut som om det bugner for tiden.

«Det står ikke på antall utgivelser i hvert fall, hvorvidt de selger er jo en annen sak. Men det blir vel ikke noe mindre i 2026 enn i 2025 får vi tro. Når det gjelder aktiviteter kjører jeg vel salg litt vel ofte, men det er kun av nødvendighet. Regninger skal betales og lageret minker ikke akkurat. Men jeg er takknemlig for at det går så bra som det gjør både under og utenom salg. Å ha salg er et tveegget sverd. På den ene siden får man inn flere kroner fortere og får tatt unna flere utgifter, men på den annen side mister man mange fete titler man sikkert hadde solgt uansett, uten å tjene noe særlig på dem. Og i tillegg skaper man et tonn ekstraarbeid for seg selv. Så ideelt sett skulle jeg hatt salg mye sjeldnere, men fullt så bra går det ennå ikke.»

Hvilket format gjelder for deg da? Og hva selger du mest av?

«Blir mest strømming når jeg jobber. Men skal jeg høre på noe og kose meg hjemme, er det fort vinyl, hvis jeg har den aktuelle skiva. Men det kan godt være strømming eller CD og, hvis det er det alternativet man har. Anything goes!»