Selskap: Dark Essence

Release: 20.06.25

Nytt materiale fra Helheim imøteses alltid med spenning. Denne gangen ble det dog en liten nedtur, med trykk på liten. 

Det låter umiskjennelig som Helheim, dette. Bandet oser egenart og har ikke beveget seg fra stilretningen man har fulgt i en del år nå. Kjente elementer, som den distinkte renvokalen og den markante leadgitaren, er på plass. Med andre ord: Liker man det Helheim har syslet med de siste 15 årene, vil ikke HrabnaR/Ad vesa være skivebom.

Det lille ankepunktet er simpelthen at ingen av låtene når helt opp til toppene Helheim nå har produsert gjennom flere år og skiver. Det er jevnheten som rår. Tiltalende elementer finnes fortsatt jevnt spredt utover, som partiene der leadgitaren får skinne midtveis i Livsblot, eller det groovy avbrekket 3 minutter uti Mennesket Er Dyret I Tale. Helheim virker å være svært bevisste på å innlemme slike elementer, hvilket gir hvert enkelt spor langt større egenart og mindre monotoni. Videre er variasjonen i tempo stor, hvilket settes pris på. Produksjonen er fortsatt egenartet og knalltøff. Spesielt er gitarlyden tiltalende. Som vanlig kommer låtene krypende innpå deg og fester seg stadig mer i hjernebarken. Det er flere melodier her som satt godt selv etter en måneds pause uten å ha kjørt gjennom skiva. En vokser dette her, altså. Jeg var nede på 6-tallet en god stund her …

7/10

Tracklist:

1. Geist
2. Sorg er dødens spade             
3. Livsblot                           
4. Mennesket er dyret i tale        
5. Fylgja             
6. Hamingja                      
7. Hugr                 
8. Hamr