Festivalens 2026-utgave er ferdig bygd.
Beyond The Gates 2026

Den Oslobaserte extremmetalfestivalen er like om hjørnet. Espen og Helene er ildsjelene bak, en tittel de i denne sammenhengen kanskje fortjener.
Sånn, da har man fått unna de hvite, lyse og gode pakkene, tankene og oppgavene, nå var det tid for å dra opp kjellerlemmen ned til Orgivm Satanicvm. Der finner vi fortsatt:
«Helene Landmark og Espen Rock Nørvåg Slapgård står for booking, og det generelt organisatoriske, med et team av fantastiske folk rundt seg, inkludert både frivillige og – ikke minst – de geniale folka på Parkteatret som er så proffe at det begynner å smitte over på oss også.»

Jeg ser bandnavn jeg kjenner til, og noen logoer som er typisk «Hm, hva?». Har du en liten gjennomgang på banda dere har booket, og hvorfor akkurat de? Det er jo ikke navn (så langt jeg har fått med meg) som florerer på festival-/ eller konsertplakater.
«Inkludert vorspiel-konserten torsdag, blir det 8 suverene band, som byr på noe av det beste innen svartmetallen, fra den første bølgen til det splitter nye og freshe. Det du påpeker om at det dreier seg om band som ikke florerer på plakater ellers er bra observert, og akkurat det vi selv ønsker å oppnå med Orgivm. Vi vil by på band som ikke spiller på minst en norsk festival i året, som du ikke kan si at jeg så dem i fjor eller det blir garantert en ny mulighet neste år. Dermed er lista over band temmelig unik, og lista er som følger:
I tillegg har vi klubbkonsert på Brewgata torsdagen med Oslo-gjengen i Gryla, som er et av de tøffeste nye norske bandene vi har hørt på lenge. Det er gratis for alle som har festivalpass, både 1- og 2-dagers, og billig for de som ikke har det.»
Du kjøper billetter HER.

Hva sitter dere igjen med fra sist gang? Gikk alt smooth, lærte dere noe, tilbakemeldinger?
«Hehe, det er bare å si med en gang at læringskurven har vært såpass bratt at man nesten blir svimmel. Det vi definitivt har lært i løpet av de få årene vi har arrangert, er å ha et bra antall dyktige frivillige rundt oss, men færrest mulig i ledelsen. Dermed mister vi ikke oversikten, men har plenty med bein å stå på.»
Og det er garantert, som med alt slikt, mye jobb. Med hverdag, jobb(er) og andre greier, blir festivalen her en attpåklatt som stresser? Eller er det her dere puster ut og som brukes til å koble litt av mellom alt annet?
«Det er både stress og glede i akkurat passe porsjoner. Underveis er det øyeblikk der alt virker kaotisk, ingen svarer på mailer og man river seg i håret, men så faller plutselig brikkene på plass og man får nye påminnelser på hvorfor man fortsatt synes det er gøy. Og når man er i gang, og både band og publikum gliser om kapp, da er (nesten) all stress glemt, og det er 100% verdt det.»
Det er kun kort tid til 2026-utgaven, for de som ikke vet det har jo denne festivalen avspark tidlig i januar. Fortsatt en grei løsning for dere?
«Det er fordeler og ulemper med alt, men vi har jo langt på vei etablert oss som Årets Første Festival for veldig mange. Og det inkluderer både Oslopublikum og mange som kommer langveisfra. Det er jo herlig å føle at vi har klart å opprette en tradisjon for mange, og når folk i tillegg kommer fra både rundt omkring i Europa, Australia, USA og Uruguay, da er det åpenbart at noe er veldig riktig.
Åpenbart er det bedre tilgang på en del band i sommermånedene, når mange er på turné, men med vår policy på å være eksklusive og ikke booke band som spiller overalt, blir jo det mindre viktig. Dermed er det viktigere for oss å arrangere på en tid der det ikke er like mye konkurranse og festivaler hver uke.»

Og hvordan går det? Jeg mener å ha lest at det var tett på at det ikke ble noe, hva fikk dere til å brette opp ermene og kjøre løpet? Og hvor mange slike takler dere?
«Det stemmer, ja. Det er jo en kjensgjerning at konsert- og festivalmarkedet er mye tøffere enn tidligere, og bare det siste året har det strammet seg til noe voldsomt. Med noen få unntak, venter stadig flere til det siste med å kjøpe billetter til arrangementer de egentlig vet at de har tenkt seg på. Dermed har man straks mindre trygghet når det gjelder alt det som skal betales i forkant av festivalen, og det kan jo bli litt skummelt når man sitter med all risiko selv.
Vi ble nødt til å foreta et valg, og hadde egentlig ingen alternativer som var gode. Etter grundig rådslaging landet vi på at det hadde vært verre å kansellere enn å nedskalere, og dermed foretok vi en i utgangspunktet umulig prosess med å kutte noen av bandene fra plakaten, og endte med den lineupen vi har nå. Det var passe tungt, men det ville føltes mye verre å kansellere. Da spørs det om vi hadde orket å arrangere noen ny festival.
Nå peiser vi på med Orgivm V, og etter at støvet har lagt seg, gjør vi opp status før vi tar noen avgjørelser når det gjelder 2027.
For å vende tilbake til spørsmålet om hva vi har lært, har vi definitivt gjort oss noen erfaringer som vi kommer til å ta med oss videre for å ikke havne samme sted igjen. Det er mange feil man kan gjøre underveis, men vi skal da fortsatt klare å ikke gjøre noen av disse mer enn én gang.»
Det er, som vi nok har snakket om før, mange festivaler, også extremmetalbasert, der ute å slåss med. Hvorfor skal folk kjøpe seg inn dørene til dere?
«Det viktigste er selvsagt bandene. Vi kommer aldri til å bli STØRST, men vi leverer noe unikt som henvender seg til alle som – i likhet med oss – er ekte fans og ønsker å oppleve noe helt spesielt. Hvert eneste år har det vært en rekke hakesleppopplevelser, og vi opplever at både band og publikum koser seg voldsomt.
I tillegg er det viktig for oss – igjen ut fra et fanperspektiv – at alt er så bra som det kan bli når det gjelder både lyd og det visuelle. På Parkteatret er alt så proft som noe kan få blitt, salen er perfekt for alle som ønsker å se scenen og vi har alliert oss med Hugo Alvarstein, som kanskje er den aller beste lydmannen i Norge for alt som heter Black Metal.
Og bare for å gjøre det hele enda litt mer til en opplevelse for alle som kommer til byen for å oppleve bra musikk sammen med fine folk fra kloden rundt, så byr vi på to separate utstillinger som prikken over den såkalte i’en. Fra torsdag er det utstilling på Brewgata med den svenske fotokunsteren Tomarum, som lager noen utrolig flotte bilder inspirert av nordisk natur og mytologi, med en viss Kittelsen-stemning. Og inne på Parkteatret blir det utstilling av bilder fra vår offisielle festivalfotograf NecrosHorns, som har tatt noen av de tøffeste bandbildene i Black Metal de siste 10 årene, og som står bak designet til vår knalltøffe festival-merch. Begge selvsagt med mulighet til å kjøpe prints og få dem signert hvis man ønsker.
Så hvis du er fan, og ønsker å starte festivalåret blant likesinnede, er det ingenting å lure på – kom til oss!»
Har dere mye igjen å gjøre da? Jobbmengden er, som nevnt litt over, drøy, det er mye jobb. Er dere i mål med det meste, slik at dere kan henge opp julestrømpen og legge beina på bordet i julehøytiden? Eller er det full pupp rett til avspark?
«Det er jo sånn at det alltid er mer å gjøre når man kommer inn på oppløpssiden, som i vårt tilfelle alltid korresponderer med den ellers søte og avslappede juletid. Heldigvis er dette ting vi allerede har rukket å få såpass greit inn i systemet at det egentlig ikke er noen gigantiske kriser eller store mengder av info som mangler. Fra romjula og fram til selve festivalen er det stort sett kun detaljer som må på plass, noe smått som må jages inn fra et band eller to og annet som må kunne sies å gå innunder kategorien finpuss.»
Jeg ønsker dere lykke til, og oppfordrer de denne lineupen treffer, eller de som er nysgjerrige, om å hive seg rundt. Jeg ønsker dere en riktig god jul, og et meget metal nytt år :).
«Hjertelig takk, og riktig godt nytt år tilbake – håper å se flest mulig av dere på Parkteatret!»