Full tittel: «Faith Came Crawling»

Selskap: Private

Release: 28.11.25

Trønderne kom med sitt nye tilskudd til diskgrafien i slutten av november i fjor, og som forventet smakte det moderne og hardtslående. Og hakket kraftigere og strammer enn sist. For selv om jeg ikke har hørt meg opp på forrigeskiva i prosessen med denne nye, er det helt klart noe som har blitt løftet.

Lydbildet er kraftig, for meg litt perfekt, men det kler musikken, og slik musikk trenger dette soundet. Du vet, når man spiller en skive, og så trykker man play på en som dette etterpå, og man merker kraften og lydbildet som endrer seg. Ofte må man slå ned, hehe.

Det låter svensk meldodeath, som trønderne har mye av, det låter proft. Men det ikke så mye egenart her, de minner mer om en stil, andre band. Slikt sett hadde jeg personlig kunne tenkt meg litt mer identitet som skilte de ut litt. Det er mye Arch Enemy, kanskje mest fra Angela-perioden, en del In Flames kanskje? Sist, på skiva fra 2019, skrev jeg blant annet «…en In Flames-aktig tilgjengelighet, men skiva byr på kontraster som er hardere og mykere», så de er her ennå. Og det har altså gått hele seks år siden forrige skiva, da er det bare å ønske velkommen tilbake i rompelyset :).

Haunted By Silhouettes@Facebook

Oppskriften er altså ikke innovasjon, men instrumentalt, framføringen, slik de har bygget albumet, hjelpe meg, det låter kraftig bra! Slik metal gjør seg ofte godt live, men Haunted By Silhouettes har også klart å få fram denne kraften på skive.

Det har blitt en tanke mer strømlinjeformet nå, låtene er kanskje likere, eller flyter mer i hverandre. Variasjonen går gjerne i om det er midtempo og groove, og melodisk, eller brekker over i hardere tak, mer ekstrem metal.

De rene og fine soloene, spillet mellom den brutale growlen og den melodiske (som ikke er tilstede for ofte), alt dette sikrer bandet høy score fra fans av sjangeren.

Tittelkuttet falt godt i smak, det ble en favoritt med sin tyngde. Hissigheten i War Instinct likte jeg, og skulle gjerne hatt den mer enn tilfelle er.

Liker du referansen jeg nevnte over her, er det lite feil å sjekke ut bandet. Det er svært proft, og av de banda jeg har hørt av internasjonal klasse, de store, står ikke trønderne tilbake for disse. At de slipper selvfinansiert skive slår meg som litt rart, det kommer jo så mye på selskaper som ikke matcher dette? Og i samme stil.

Jeg kommer tilbake med et intervju med bandet asap, følg med, og støtt opp og spill høyt?

Hakket ned siden sist, litt fordi de låter litt jevnere nå, og at jeg ikke alltid klarte å skille låtene.

7/10

Tracklist:

1. Arrival
2. Godfall
3. Faith Came Crawling
4. War Instinct
5. Dead Man’s March
6. Awake
7. Oracle
8. Heretics
9. Tragedians
10. Lethean
11. Pantheon