• Tekst: Christoffer Dreyer
• Foto: Boris Danielsen – du sjekker ut flere bilder fra konserten HER.

Powermetalgigantene Sabaton invaderte Unity Arena med sitt nye spektakulære show, med større scene og mer pyroteknikk enn de fleste. Det hele blåses i gang med store koringer som leder inn i Templars fra nyskiva. En bro senkes ned over halve arenaen, bandet går over og mot scenen, som ser ut som en festning ikledd tempelridderkostymer. Vokalist Joachim Broden går sist og starter å synge mens han går over broa. Under The Last Stand bruker de den lille scenen ved lydboden for å framføre gitarsoloen på.

Sabaton kjører så på med tre på rappen fra det nye albumet; Hordes of Khan, I, Emperor og Crossing the Rubicon.

Carolus Rex er som alltid en klassiker, med bandet ikledd sine blå og gule frakker som skaper god respons fra publikum. Sabaton driver salen videre med den enda mer energiske The Red Baron, hvor Broden leker med publikum og får hele salen til å rope Higher før han går inn i siste refreng.

Etter litt gauling får vi en presentasjon av Thobbe Englund som er tilbake i bandet. Så kjører bandet raskt på med Stormtroopers, hvor Broden er iført frakk og gevær. Stagecrewet, også iført uniformer, kommer ut med fire store trekonteinere på scenen. Disse kontainerne lager en fin backdrop når bandet kommer kledd ut som soldater fra Han Dynastiet for A Tiger Among Dragons. Dette er veldig annerledes enn hva Sabaton har gjort tidligere, veldig stemningsfullt. Nummeret avsluttes så med en passende julesang i form av Christmas Truce, som får hele salen til å skinne av lommelykter fra mobiler.

Både Soldier of Heaven og Night Witches blir utklasset av The Attack of the Dead Men, som lyssetter scenen i grønt lys, og Broden som kommer ut med gasskaster og-maske, og angivelig en mikrofon inni masken. Det høres ut som det er tungt å synge i den, men det oppveier Broden med å være en showman.

Han får med seg hele bandet over broen før de marsjerer igjennom publikum, alt mens de spiller og synger. Alt vi ser fra tribunen er en røyksky som kommer fra der gassen blir sluppet ut.

Så kommer så klart sangen alle venter på, Primo Victoria. Salen synger med for full hals, det er kule effekter på scenen, og pyro så det holder. Sabaton stopper ikke her, men går rett inn i Steel Commander og følger opp med The Art of War. Stemningen fortsetter mens bandet tar sine avslutningssanger; To Hell and Back samt en god gammel låt, Masters of the World. Her går Sabaton nok en gang over broen og viser seg til hele publikum, før de går tilbake der de kom fra i starten av konserten.

Man kan si mye om Sabaton, men man kan ikke nekte for at bandet har kjørt på med det de liker å gjøre, og har laget suksess på det. Det er et band som har jobbet for å vokse, og det er gøy å ha fått være med på reisen over noen år. Bandet fortsetter å levere både i form av stemning, respons og sceneshow som bare blir bedre hver gang, og nok en gang går man ut med en god følelse etter en gøy kveld.