Selskap: Private

Release: 23.01.26

Progrockerne er ute med ny ep.

Sykofant@www

Bandet har jeg vært innom før, og det er en glede å formidle at denne nye ep-en holder nivået fra sist. For de som ikke fikk med seg nyheten jeg hadde for en tid tilbake:

«Leaves fullfører den musikalske og tematiske reisen som først ble introdusert på Red Sun. Red Sun utforsket harde, solbrente landskap og skarpe teksturer, flytter Leaves fokuset mot frodige skoger gjennom refleksjon, bevegelse og forandring. EP-en utvider Sykofants lydunivers med et bredere emosjonelt spenn, og fletter sammen intrikate rytmer, dynamiske kontraster og rike lagdelte arrangementer. Sammen danner de to EP-ene en helhetlig narrativ reise.»

Du kan lese mer om ‘Red Sun’ HER.

Det er kun tre låter, og der sjangeren gjerne drar på med laaaange låter, er det kun en her som strekker seg greit over den vanlige spilletiden, Heart Of The Woods klokker inn på nesten 17 minutter, mens den totale spilletiden på Ep-en er på 22 minutter.

Roots And Canopy er en rolig sak med en lettere dra på-slutt, som går rett inn i neste låt. Denne ep-en er en lang sang, og derfor har bandet også lagt alt som ett spor på tracklisten på for eksempel Bandcamp. Og bortsett fra litt enkel koring på Roots, er disse to kortere sporene instrumentale.

Det er en svært behagelig form for progrock, og det er en hel del rocka saker her, som gjerne (for meg) minner om en blanding av Hällas og Pink Floyd. Siden jeg gjetter på at Sykofant har lett mest i samlingene til eldre folk eller skrudd tiden lengre tilbake enn moderne tid, er kanskje Pink Floyd den mest korrekte referansen på vektlegge.

Når man kommer halvveis inn i Heart Of The Woods skjønner man at Opeth også er et band som har vært viktige for Sykofantene. Det er jo en potensiell feil påstand herfra, men Opeth har pinadø inspirert idiotisk mange band, både som extremmetalband, som hybrid og som rent progband. Men svenskene har jo ikke funnet opp kruttet selv, og at mange leter i inspirasjonskildene til Opeth er jo et plausibelt alternativ. Selv er jeg mye mer fan av de eldre progbanda… På denne låten er dynamikken, eller kontrastene mellom det harde, det vakre, soloene, og der de tøffer seg mest, veldig bra. Så Heart of The Woods er definitivt kløktig arrangert og forsvarer den lange spilletiden prima. Om vi skal se låten som enkeltlåt.

Spennende progrock, spesielt siden de flørter med Floyd, som i min verden ikke er et progband, men som har en del progressive tendenser. Produksjonen er knall, musikken er type fet å høre på både med full fokus og som sidekick til andre aktiviteter.

7,5/10

Tracklist:

1. Roots and Canopy
2. Mycelium March
3. Heart of the Woods