Opp halv sju, hive seg rundt og komme seg til morgentoget til Oslo, det var hva som stod på plakaten denne lørdags morgenen. Men jeg hadde gledelig våknet, falt ned trappa med vilje og kravla gjennom knust glass for dette, vi snakker Änglagård-konsert, det er ikke hverdagskost! Sammen med seg hadde de Wobbler og Tusmørke, kvelden stod med andre ord i progrockens tegn.

Sverre har i mange år vært svoren fan av metal og prog, han har ofte vært innom min sfære og er aktuell som arrangør av svenske Änglagårds konsert på Musikkflekken, en livescene han er delaktig i. Her tar jeg for meg fyrens musikksmak, engasjement som labelmanager og andre små artige greier.

'Tales Of A Madman', bandets forholdsvis nye skive, imponerte og fikk en grei syver av meg forleden. I anmeldelsen skrev jeg blant annet "...Utover skiva åpenbarer det seg at ikke alle sporene er like bra, men de prøver, leter og eksperimenterer, og enden på visa er at skiva lett kan nytes for en som er glad i musikk som ikke følger de rette linjene." Et slikt band med en slik skive kan jo ikke bare flyte forbi usett eller uhørt, følg med når jeg og bandet prøver å sy sammen en grei og informativ story. Og dette intervjuet ble gjort for en tid tilbake, så vet dere det.

Umiddelbart fikk jeg assosiasjoner til et eller annet program på Nrk i hin dager når jeg falt ned på overskriften, men det dreier seg om noe langt friskere og mer hardtslående enn lisenskanalen. Baard er en habil trommis, og litt til, han har meritter de fleste ikke oppnår og svetter ut trommestolene til Borknagar, Leprous og gjør studiojobber for blant annet Solefald. Baard er aktuell foran årets Blastfest, både som stikkeführer i Borknagar og med en trommeklinikk. Og intervjuet presenterer Baards liv i grove trekk med lange og herlige svar, slikt liker vi. Stikkord som Aqua, Rednex og bongotrommer frisker opp :). Og det er mye å lære her trommiser.

Etter at Norway Rock la inn årene (selv om de har begynt å trekke de tilbake igjen nå:)), var det helt klart et behov for en bredbeint metal- og hardrockfestival her til lands. Det er en del nisjefestivaler som trekker sine tilhengere, og vi har Karmøygeddon, som på en måte er lik Tons Of Rock, bare noen hakk under i størrelse. I år er det andre forsøk fra Tons Of Rock i å etablere seg, og kommer det nok folk vil vi nok oppleve en ny og kraftig deltager innen norsk festivalflora. Med flere svært spennende band har festivalplakaten begynt å bli solid, alle headlinerene er på plass, da er det kun for deg å sjekke jobbeturnus eller ferie, bestille billett og stille opp.

Teloch er velkjent for de fleste som er glad i metal her til lands, aller mest i form av sin deltagelse i Nidingr og Mayhem. Nå har han gått hen og blitt involvert i teater. Da Det Norske Teatret skulle sette opp Bertholt Brecht-stykket 'Mor Courage og barna hennar', valgte man utradisjonelle veier musikalsk. Teloch ble forespurt, han takket ja, og dermed kan man nå se Ane Dahl Torp og resten av truppen utfolde seg tonesatt av Teloch og bandkompisene Pete Evil, Stian Kårstad og Øyvind Myrvoll.

Mandalsbandet Dimenzion: Psychosphere slapp i fjor en av de bedre skivene etter min mening, om folk plukker opp denne og gir den oppmerksomheten den fortjener gjenstår se, men er det noe rettferdighet bør disse gøtta havne på forsider og i blader i mye større grad enn hva som er tilfelle nå. Jeg har tidligere gjort en del på bandet, og som sist er det vokalist The President som avleverer svar.

"De har en skitten nerve, som rasper seg inn i kjøttet. Nerven vrir seg og har torner, mothaker, som ikke gjør stor skade, men som har egenskapen til å bare ligge der og gjøre alt betent." Det var litt av det jeg skrev i min anmeldelse av bergensernes siste skive. Mulig jeg dro det litt langt, men det forklarer litt av det jeg vil formidle føler jeg, og gir du albumet litt tid, vil du nok skjønne hva jeg mener. Kenneth er som alltid villig til å stille opp for Heavymetal.no, her er resultatet av min passiar med ham.

Yeahh, så tikket nok en helg inn, og rockefoten var igjen klar for litt live musikk. Det er ikke ofte, men det hender at en i kompisgjengen velger å kjøre, og da står man litt friere til å bevege seg litt utenfor den vanlige sonen av konsertlokaler. Denne fredagen var en slik dag, og vi valgte å kjøre til Ambolten for å se Ronny Pøbel med lokale Calzada som support.

Det får vi håper Johnny er :). Jeg vil tro, etter så mange år, at det begynner å stabilisere seg, men neida, her tar de hele sulamitten ut av et trygt og opparbeidet miljø, river det opp og tauer det hele hjem til Kopervik, på Karmøy. Navnet skjemmer ingen, her stemmer det nå, for med festivalen tilbake på Karmøy stemmer det liksom bedre. Jeg har kost meg glugg i alle år på Byscenen og i Haugesund, men når det først ble en endring, tar vi imot med åpne armer. Vi vet jo at gjengen her alltid leverer.