Bandet promoterer andre del av trilogien.
Green Carnation, part II
Cleaver befinner seg i et skjæringspunkt der man tilsynelatende har latt varierte inspirasjoner fra death, thrash og black lede uttrykket i den retningen det har villet gå.
Morbid Realization er dessverre blitt en undermåls affære som ikke har en sjanse sammenliknet med hordene av årlige thrashutgivelser.
Eufobia fenget ikke all verdens sist de var ute med skive, selv om potensial så visst kunne fornemmes.
Filthgrave er et nytt norsk band. Som bandnavn og titler antyder, her er intet nytt under solen.
Kvartetten er tilbake med sitt andre album, og jeg sliter fortsatt med å ta av selv om uttrykket burde passe meg godt.
Basisen er death metal, men her benyttes også trekk fra andre sjangere, og både doom, black og litt thrash kan spores.
Brasilianske Atomic Roar har holdt det gående en god stund.
Inspirasjons- kildene er band som Opeth og Edge Of Sanity, death metal og prog. Liker man disse bandene, bør sjansen være god for at Entity faller i smak.
Hetroertzen er stødige på utgivelsesfronten, og årets album vil neppe gjøre noe negativt for bandets etter hvert solid omdømme.
Nytt album fra Limbonic Art er selvsagt uhyre spennende!