Selskap: Osmose Productions

Release: 22.02.19 

Fans av denne formen metal bør utvilsomt handle High The Memory. Er man glad i blytung, sirupsseig og symfonisk metal av den til fingerspissen gjennomarbeidede sorten, kan det nemlig knapt gjøres bedre enn Abyssic-gutta. 

Abyssic@Facebook

For å ta en ting om gangen, det orkestrale er særdeles imponerende. Dybden er voldsom og det er busslaster med detaljer å ta innover seg. Detaljer som gir noe nytt å la seg behage eller fascinere av. Hver gang du lytter. Låtene tilføres på denne måten masse stemning og krydder. Eller, krydder er ikke riktig å si, for i Abyssics tilfelle er det orkestrale en like sentral del som gitar, bass og trommer. Detaljene krydrer ikke låtene, de er en del av bandets ryggmarg. 

Metalen er, som nevnt, både tung og seig. Abyssic hører åpenbart hjemme i kategorien doom selv om de gasser litt på pedalen en sjelden gang, blant annet rundt 5 minutter ut i åpningslåta. Sammenlikner man med andre band tangentist Aaslie er involvert i, er det her jeg strever litt. Metalen blir for lett for stillestående. Min preferanse innen doom er den mer klassiske, ala Candlemass. Nevnte temposkifte føles derfor særdeles godt. Det samme gjør det da låta nokså raskt dempes ned i et helt rolig og stillferdig parti. Nå føles riktignok ikke sirupstempoet som et solid ankepunkt så tidlig i skiva som eksemplifisert her. Førstelåta sitter godt, den. Neste spor, tittellåta, er derimot over 20 minutter lang. Denne føles veldig langdryg, og dette problemet har jeg jevnlig ettersom skiva skrider fram. 

Dermed ender High The Memory som et album med massevis av finurlig snacks å kose seg med, men med låter som ikke treffer undertegnede. Riktignok dukker det opp flere partier der også metalen sitter, som den vidunderlige My Dying Bride-aktige melodien innledningsvis i Where My Pain Lies. Eller det melodiøse partiet cirka 11 minutter ut i samme låt. Totalt sett blir det dog for mange partier som ikke fester seg. 

For mitt vedkommende blir konklusjonen dermed enkel: Man imponeres og begeistres enormt av detaljrikdommen og suverene enkeltpartier, men låtene i sin helhet er ikke helt min kopp med te. Pluss for fet trommelyd.

6/10

Tracklist:

1. Adornation
2. High the Memory
3. Transition Consent
4. Where My Pain Lies
5. Dreams Become Flesh