210525 Heavymetal No Bannerannonse Kg2022 80x500px

Acârash "Descend To Purity"

av steinar selstø

Acarash 20Selskap: Dark Essence

Release: 29.05.20

Acârash imponerte stort da de debuterte i 2018. Oppfølgeren er et tydelig bevis på at bandet utmerket godt vet hvordan de vil framstå. De har nemlig klart kunststykket å skape seg en identitet som er særegen og svært lett gjenkjennelig. Honnør for det. I en verden som bugner av metalband er det i seg selv en prestasjon. Blackened heavy metal bruker gutta selv som betegnelse. Den kan støttes, men så gjøres det hele på en måte som er litt rocka, også.

Acârash@Facebook 

Det er neppe farlig å påstå at de som likte debuten, vil like oppfølgeren også. Forandringene er ikke store. Bandet viser også denne gangen at de har solid teft for riff og mestrer kunsten å skrive materiale som både er fengende og med spennende arrangementer. Riffene dyrkes, er konstant i fokus, og du får servert et lite knippe av dem i hver enkelt låt. På sitt beste er riffene intet mindre enn helt enorme. I tillegg er det en rytmisk basis her som er dynamisk og bærer låtene veldig fint framover. Som et ekstra lite pluss dukker det opp harmonier her og der. Kjedelig er dette aldri. Det skjer noe, men ikke så mye at man lett faller av lasset.

Satanic Obsession er en av mine personlige favoritter. Den bygges innledningsvis opp mot et herlig groovy parti som sitter umiddelbart. Deretter dras den gjennom flere andre temaer av ymse art. Kjapp og nokså intens til tider. Så er man groovy igjen. Påfølgende Desecrate. Liberate er også et vinnerspor. Også denne åpner med superfengende riffing. I en del av disse låtpartiene vil fans av stonerrock muligens nikke anerkjennende. Andre spor, for eksempel Red Stone Betrayal, viser på sin side hvorfor doom trekkes inn av enkelte, seige som disse er i perioder. Doom føles derimot ikke passende på verken skiva eller bandet når alt skal summeres opp.

Hvorvidt Descend To Purity er bedre enn sin forgjenger eller ei, klarer jeg ikke å mene noe om. Stilen er lik, materialet er sterkt på begge og forskjellene føles marginale. Skiva treffer ikke absolutt hele veien, men samtlige spor har mye å by på og bandet fortjener virkelig å bli lyttet til.

8/10

Tracklist:

  1. Descend to Purity
  2. Satanic Obsession
  3. Desecrate. Liberate
  4. Goat, Skull, Ritual Circle
  5. Below Ceremonial
  6. Three Knives Cold
  7. Steel Hunter
  8. Red Stone Betrayal