Selskap: Norma Evangelim Diaboli

Release: 05.02.2016

Krevende kromatiske krumspring, konstruerer kontrollert kosmisk kaos.

Bokstavrim til tross, Aluk Todolo har levert et av årets nødvendige album, hvis du sverger til kompleks Avant-Prog hvor atonalitet og mangel på tonal kadens råder grunnen. Og det gjør du vel?

Siden jeg har vært mer opptatt av å lytte enn å feste ord til digitalt papir har jeg fått med meg at de har fått festet en del forskjellige sjangre til sitt musikalske uttrykk, uten at noen av dem kanskje avslører den fulle, og hele, sannheten. En ting jeg dog kan si, er at den sjangertaggen de sjøl coinet med forrige skive, Occult Rock, ikke gir mye mening for min del iallfall. Den gir assossiasjoner til band som The Devil's Blood, Jess & the Ancient Ones, Black Widow, Blood Ceremony og den greia der. Hvorpå Aluk Todolo har mer til felles med Zú, Magma og Univers Zero i mine ører. Nå kjenner jeg riktignok ikke til resten av diskografien deres, så det kan godt være at de har en kaleidoskopisk låtskriving fra skive til skive.

Aluk Todolo@Facebook

Årest utgivelse er iallfall et kvernende amalgam av støy, kraut, space, psykedelia og eksperimentell brutal-prog, hvor fokuset ligger på kromatiske og forvrengte bassnoter, sauset inn med en utenomjordisk distortion-gitar og løssluppent jazztrommespill i odde taktarter og det som verre er. Det er selvfølgelig helt instrumentalt og underinndelingen i spor til tross; Voix er ett stykke musikk og nytes best i sin helhet.

Neppe en utgivelse for alle, og om du vanligvis kjøper NoEvDia-utgivelser uhørt, kan det kanskje være lurt å gjøre et unntak i dette tilfellet. Du er herved advart.

8/10

Tracklist:

1.  8:18
2.  2:54
3.  5:01
4.  7:01
5.  5:34
6.  9:29