Selskap: Prime Collective

Release: 02.12.16

Dansker med melodisk death metal av det hardtslående slaget.

Det er en del år siden jeg falt av lasset hva melodisk death metal gjelder. Fortsatt kan jeg glede meg over gammel In Flames eller Soilwork, men nyere ting faller sjelden i god jord. Smaken er dynamisk.

Aphyxion vil helt sikkert fenge en del metalfans. Det hele er svært så gjennomført, og produksjonen er kraftfull og klokkeklar. Danskene viser fram metal det vil være enkelt å like for mange og som vil kunne spilles, uten frykt for tapte annonseinntekter, på kommersielle radiokanaler. Nå er ikke det i seg selv negativt, men det sier litt om drengenes uttrykk. Vokalen, klassiske growls hele veien, er i tillegg lagt lengst fram i miksen slik at den dominere lydbildet, noe man kjenner godt fra populærmusikkens verden. Heldigvis dukker det ikke opp renvokal i refrengene ...

Aphyxion@Facebook

Det mest essensielle trekket, ved siden av den markante vokalen, er en rytmeseksjon som groover brukbart og som gir skiva massivitet. Dessverre føles alt så kjent og så likt at absolutt alt går tvers gjennom hodet uten å sette avtrykk. Det melodiske elementet er naturligvis også til stede, men ikke i så stor grad som ønskelig. Like utpreget melodiske som gammel In Flames er man altså på ingen måte, og det blir mer naturlig å sammenlikne med svenskenes nyere utgivelser. Melodiøse gitarleads besørger denne biten, og de funker for så vidt helt allright, men klarer aldri å prege materialet. 

Jeg sliter med denne utgivelsen, virkelig. Den er superproff, men dørgende tannløs og, sett i en metalkontekst, fryktelig pen og pyntelig.

2/10

Tracklist:

1. Dark Stains on Ivory 
2. Same Kind of Different 
3. Destined to Fail 
4. As We Blacken the Sky 
5. Born to Stand Strong 
6. Can’t Be Beat 
7. When the Lights Begin to Fade 
8. Consumer Consumed 
9. Prisoners of War 
10. A Part of the Solution 
11. The Nature of Mankind