Året som gikk, Heavymetal.no summerer, del 1: Steinar

av yngve

Hmno JpgSiden vi er så herlige og utradisjonelle på alt, er det ingen mal og lister, alle fire skribenter gikk sine ville veier og leverte en piece på hva de hadde opplevd og hva som stod igjen som høydepunktene for året som gikk. Vi snakker om skiver, konserter, tanker og ideer, og alt dette i en meget avslappet groove :). Håper du tar deg tid til å lese, kanskje nettopp ditt band er nevnt? Føler du deg utelatt, kan det være du er glemt eller oversett, for det er jammen meg ikke lett å huske alt, spesielt når man begynner å trekke på årene som noen av oss :).

Steinar kjører igang med sitt stykke:

Metalåret 2014

2014 har inneholdt mange godbiter, som ethvert år gjør. Fremdeles står 1986 som kremen for mange, men dersom man søker, finner man. Hvert bidige år. Å sette opp lister er forferdelig vanskelig når man har kommet seg forbi de 2-3 åpenbare topplasseringene, som er skiver man har spilt jevnt og trutt siden man fikk dem. Og som man mest sannsynlig vil spille jevnt og trutt så lenge man lever og har ører til det. Bak de åpenbare utgivelsene befinner det seg gjerne en pen bunke band som har engasjert og begeistret, men hvis utgivelser det er tilnærmet håpløst å sette i prioritert rekkefølge. Tilfeldigheter og dagsform avgjør. 

1. Funereal Presence – The Archer Takes Aim

Soleklar førsteplass til dette enmannsbandet som er hjertebarnet til Bestial Devotion fra geniale Negative Plane. Atmosfærisk, mystisk og melodiøs black metal kan overhodet ikke gjøres bedre.

Tusmorke Riset Bak Speilet2. Tusmørke – Riset Bak Speilet

Lekent og morsomt. Herlig stemming og god levetid. Utfordrende og tilgjengelig. Tusmørke er noe av det kuleste som har kommet fra Norge de seneste årene, og Riset Bak Speilet er kanskje det tøffeste de har gjort foreløpig. 

3. Primordial – Where Greater Men Have Fallen

Når et av mine absolutte favorittband kommer med ny skive, er forventningene skyhøye. Primordial har til dags dato ikke skuffet. 

4. Varathron – Untrodden Corridors Of Hades

Det er alltid kult når gamle legender fortsatt har livets rett. Denne skiva låter som klassisk Varathron, og da er undertegnede kjempefornøyd.

5. Horrendous – Ecdysis

Herlig progressiv death metal. Fete låter. Fete riff. Utrendy. Tidløs metal. 

6. Septicflesh – Titan

Et annet favorittband, men denne utgivelsen var faktisk en anelse skuffende. Litt svakere enn de to foregående, hvilket fortsatt betyr en kremskive. 

7. Artificial Brain – Labyrinth Constellation

Utfordrende death metal, med innslag også av annet. Ikke noe man nødvendigvis setter på for å skaffe seg nye venner, men Artificial Brain er såpass kreative at bandet er en venn for livet. 

8. Incantation – Dirges Of Elysium

John McEntee og hans Incantation holder koken. Pur, mørk death metal av klasse. Carrion Prophecy er en av årets tøffeste låter. 

9. Occultation – Silence In The Ancestral House

Nok et band med kobling til Negative Plane. Occultations stemningsfulle form for doom treffer en nerve hos meg. Så enkelt. 

10. Thaw – Earth Ground

Særdeles spennende og kreativ black metal fra Polen. Debuten var nok at hakk hvassere, men Earth Ground er likefullt en utfordrende og givende sak.

***

Klapp på skuldra

Unnamed (2)

Diskord og Execration har fått særdeles mye skryt, og velfortjent sådan. Begge byr på så mye. For meg er det likevel Obliteration som er Norges klart beste death metal-band, og verken Morbid Dimensions eller Oscillations klarte å gjøre noe med det. Magister Templi leverte i år bare en EP bestående av to låter, men igjen har de klart å fenge. Jeg gleder meg til neste fullengder. Det samme kan sies om The Sabbathian: En knall EP og det kan bli gøy med fullengder. Veteranene i Manes har levert bra saker, og kanskje det som er årets beste låt i form av Name The Serpent. Thrash kan man fortsatt lage i Norge, det viste ringrevene i Nocturnal Breed ettertrykkelig. Mindgrinder kom med nok en sterk skive. Det hadde vært artig om gutta kunne gassa på og vært enda mer aktive og kanskje kommet seg litt mer opp og fram her i verden.

Utenfor Norge har det kommet kule ting fra old-schoolerne i Barbarian. Glade i Celtic Frost er de visst, men hvem er ikke det? Arch Enemy har jeg ikke noe nært forhold til, men War Eternal var en veldig sterk sak. Et annet death metal-veteranband som leverte solid, i tillegg til Incantation, var Autopsy, som fortsatt er seg selv best. Vintersorg har jeg med årene gradvis mistet interessen for, men Naturbål beviste at akkurat det kanskje har vært en tabbe? Bigelf leverte trivelig, og Necros Christos er til å stole blindt på. Og når vi først er inne på Necros Christos, Drowned fikk endelig ut en fullengder, og heldigvis var kvaliteten på plass. Beyond Creation er klasse, men årets skive skuffet faktisk litt sammenliknet med forgjengeren. Like fullt var albumet deres sterkt. Hod ga ut en skive full av fandenivoldsk og kompromissløs death metal. Brewed & Canned er nok litt mer enn middels glade i Cannibal Corpse, men låtskriveregenskapene er det ikke noe å utsette på. Trap Them er en kreativ og leken gjeng. Solstafir er med årene blitt et aldeles strålende orkester, og Woland debuterte på lovende vis. Begge mestrer å skape mørk og stemningsfull metal. Reverorum Ib Malacht var noe av det særeste som dukket opp, og jeg skulle gjerne ha brukt litt mer tid på å se om den virkelig krøp godt oppunder huden og forble der. Kanskje, kanskje ikke? På tampen av året kom det også en kul skive fra Bloodbath. En reutgivelse av et særdeles klassisk svensk band, Mefisto, gjorde også susen.

Cover Klein 200x200Enkelte skuffet så visst også. Obituary-skiva var regelrett tam. Cannibal Corpse leverte heller ikke slik de i alle høyeste grad kan. Mayhem var, som de har vært en stund, spennende, men ikke bra. Faktisk må man helt tilbake til fantastiske Grand Declaration Of War for å finne sist gang Mayhem virkelig traff en nerve hos undertegnede. Audrey Horne ga ut en bra skive, men den bleknet sammenliknet med forrige utgivelse. Danske Horned Almighty fenget ikke like mye i år som for noen år siden. I tillegg satt ikke skiver fra Monster Magnet, Burzum, Opeth, Solefald eller Bethlehem så godt som jeg hadde håpet. Det skal dog sies at flere av disse utgivelsene er lyttet for lite til og det er førsteinntrykket det dreier seg om sett bort fra Mayhem, Opeth og Horned Almighty, som er gitt flere runder.

Sånn ellers …

Artig at det er kommet på plass en skikkelig metalfestival utendørs sommerstid igjen. Jeg fikk dessverre ikke vært på Tons Of Rock i år, men i 2015 gjøres ikke den blemma igjen. Det er mye kult på plakaten, og mye mer artig kommer garantert. Øl, teltliv med gode venner, sol (?) og metal er fortsatt en uslåelig kombinasjon. Og aller best er øl og Enforcer

Det skjer særdeles mye artig på fanzinefronten for tiden. Det har de senere årene vært en solid oppblomstring av papirfanziner, og mye av det som lages holder veldig god kvalitet. Siden slutten av 80-tallet har det vært en markant profesjonalisering av metalfanzinene, uten at atmosfæren har tapt seg av den grunn. Chilenske Compilation Of Death har levert utgave nummer 3, og den er et monster. For de som interesserer seg for death metal hovedsakelig, og da gjerne det som hører til i undergrunnen, er blekka, eller boka bør man vel si, anbefalt. For øvrig er en av bidragsyterne også aktiv i Unaussprechlichen Kulten

16378 459128007563775 4629980499295871395 N

som ga ut en veldig bra death metal-skive på Iron Bonehead i år. 

Trenden med å gi ut fanziner i bokformat har virkelig grepet om seg. Som seg hør og bør er legendariske

  Isten beæret med å få de samlede verker utgitt av Svart Records. Den er nylig mottatt, men først må nevnte Compilation Of Death leses ferdig. Døgnet har, som kjent, for få timer. Som om ikke det var nok kom en annen finsk kvalitetsfanzine, Quadrivium, med sin utgave nummer 6 i desember. 356 sider med klassisk metal samt 3-CD med ymse obskur, finsk ekstremmetall …

Å se fram til

2015 begynner på best tenkelige måte. Tyske Chapel Of Disease gir medio januar ut et monster av et death metal-album som garantert får plass på topp-10 lista mi om et års tid. Arcturus, ett av tidenes suverent beste band, har syslet med ny musikk en stund. Forhåpentligvis kommer den snart ut. Mens man venter kan man alltids pløye seg gjennom den aldeles nydelige Order From Chaos-boksen som kom ut via Nuclear War Now! denne høsten mens man gleder seg til Tons Of Rock. Skål!