Karmøygeddon 24 Paradogmata Ad Hmno 500x80

Bat "Wings of Chains"

av rune stordahl

A4209095260 16Selskap: Hells Headbangers

Release: 10.06.2016

Innfrir ikke helt forventningene som den knalltøffe syvtommeren stelte i stand.

Denne skiva ventet jeg egentlig på ifjor sommer, så jeg ble temmelig gira da den endelig dukket opp i promopoolen. Som nevnt i anmeldelsen av syvtommeren dreier det seg altså om Speed Metal, en sjanger jeg fortsatt har lite peiling på, men faller musikken i smak så spiller jo egentlig båsplasseringen ingen rolle. Det går fortsatt i uptempo, småpunka og riffsterk Metal – hvor intensitet og attityde spiller viktige roller – med en vokalist som har en ekstremt ru og sår hals.

For å ta det mest positive først: de to låtene som skulle være eksklusive for syvtommeren er med på Wings of Chains. Og med tanke på hvor helt hinsides gromme de to låtene er, så var det en lur avgjørelse. Eller var det det? For de overskygger dessverre resten av materialet med flere hestelengder når sant skal sies. Kanskje ikke er så rart siden de har valgt å inkludere rubbel og bit av alt de har komponert så langt, inkludert samtlige låter fra debut-EPen deres fra 2013, Primitive Age. Så for nyhetens interesse sin del betyr det at det strengt tatt bare er seks nye låter her. Og av dem er det bare Bloodhounds og Master of the Skies som jeg virkelig syns knurrer og viser tenner.

Skal jeg trekke noen musikalske paralleller, ut fra egne referanser selvfølgelig, og assosiere fritt, går tankene i retning av både Venom, Motörhead og tidlig Metallica. Hist og her får jeg også vibber til Testament, uten at det kan sies å være en tydelig impuls i musikken til BAT.

Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva som gjør at sporene fra syvtommeren er så jævlig mye barskere enn resten av skiva, for isolert sett er det mye kult og fengende som piskes frem på Wings of Chains. Men jeg antar at vokalprestasjonen nok spiller en viss rolle i min noe avmålte entusiasme for skiva sett under ett. Det går mye i samme toneleie, med samme type fraseringer (eller motiv) og samme tempo på samtlige låter. Nå blir jeg kanskje en anelse teknisk her, men hvis pulsen den aktuelle låta er ganske kjapp, så legger for eksempel vokalen seg på firedelene (eller halvnotene), mens den kan legge seg på åttedelene hvis pulsen er mer mid-tempo. Så den tilpasser seg liksom ikke musikken og utnytter ikke det kreative potensialet som ligger latent der. Selv om den i seg selv er tøff og tidvis smelter sammen til en enhet med resten av bandet. Og så er det helt konkret noe fyllmasse her, blant annet Primitive Age og Ritual Fool. Begge låtene har dog noen positive trekk ved seg, men generelt faller de ikke i smak og sånt trekker jo ned.

BAT@Facebook

Summa summarum har ikke Wings of Chains innfridd forventningene og endte heller opp med å skuffe, enn å overraske og engasjere. I små drypp syns jeg fortsatt dette funker storveis, men tolv låter på rappen, av noe varierende kvalitet, ender med at de slår hverandre delvis ihjel.

6,5/10

Tracklist:

  1. Bloodhounds
  2.  Code Rude
  3.  Master of the Skies
  4.  Primitive Age
  5.  Condemner
  6.  Ritual Fool
  7.  Wings of Chains
  8.  Total Wreckage
  9.  Rule of the Beast
  10.  You Die
  11.  Cruel Discipline
  12.  Bat