Velkommen tilbake! Her på Heavymetal.no er det en stund siden vi hadde besøk av dere 🙂

«Takk. Veldig hyggelig å være tilbake. Håper at det blir litt oftere fremover.»

Hvorfor har det tatt såpass med tid å slipe denne skiva? Er det noen spesiell grunn? Endringer i besetningen?

«Tja… det er vel mange grunner til det. For det første følte vi at vi trengte å finne et nytt plateselskap for å komme videre, ut i store verden. I tillegg har vi tre nye medlemmer siden Alleviat. Vi hadde pause på nærmere et år også når jeg bodde i Kristiansand fra høsten 2009 til høsten 2010. Vi ventet også med å legge ned alt arbeid som kreves for å få til en ny plate frem til at vi fant et plateselskap som vi følte var riktig for oss. Etter at dealen var i boks rundt sommeren 2011, har vi kommet veldig sterkt tilbake med ny motivasjon og energi i tillegg til nye impulser fra våre nye medlemmer.»

Og dere befinner dere på Spinefarm – er det eget valg? Eller hadde selskapet opsjon? Som metalband er det kanskje en fordel å ha Universal som partner? (som jo kjøpte opp Spinefarm for noen år siden).

«Spinefarm er et valg vi har tatt etter å ha vært i kontakt med noen selskaper. Vi var ute etter et selskap som holdt til i Norden samtidig som de var godt etablerte i utlandet, og da passet Spinefarm perfekt. At de har Universal bak seg er definitivt et pluss.»

Jeg har hørt veldig mye på sisteskiva, og det som slår meg er at den ikke vokste seg større etter de ti-femten første rundene, men den tapte seg heller ikke. Hvordan føler dere selv albumet står seg? Dere som har øvd inn låtene over lang tid og vært sammen med de i studio? Er dere fortsatt fornøyd med hvordan det hele ble?

«Jeg er ihvertfall selv mye mer fornøyd med denne platen enn noe jeg har vært med på tidligere, både med min egen og alle andres innsats. Jeg tror at alle i bandet er enige i det, selv om skyggen fra Alleviat har vært stor. Jeg føler at vi har et enda sterkere produkt med Possession, med både sterkere og mer tilgjengelige låter, samtidig som vi har beholdt alt vi står for musikalsk uten kompromisser på integriteten. Selv om platen var ferdig før jul 2011 allerede, føles den fremdeles like sterk og fresh i dag som da.»

Lyden er skikkelig bra, hvem stod for produksjonen? Og hvor skjedde det hele? Jeg fikk kun pappromo og besitter nær null info på detaljene rundt skiva.

«Possession er tatt opp i Urban Sound Studios her i Oslo, der Thomas Wang har vært både produsent og tekniker. Han ble også vårt nyeste medlem i løpet av den prosessen. Tue Madsen (Antfarm Studio i Danmark) har mikset igjen og mastret også denne gangen, og vi er meget fornøyd med hans innsats. Han er en fantastisk fyr å jobbe sammen med, samtidig som han skjønner pakka vår veldig bra. Han tilfører mye uten å fjerne noe som helst.»

Coveret fant jeg foten for siden jeg først så det, men jeg må medgi at jeg ikke helt ser hva dere vil si. Benea Reach er jo et band med et budskap, er det så en spesiell tanke bak bildet og tittelen?

«Budskapet vårt går nok mer i landskaper og følelser enn noe konkret som kan forklares for andre, selv om noen tekster kan virke enkle og selvforklarende. Coveret beskriver musikken vår veldig godt, så der har Marco gjort en bra jobb igjen. Tittelen kan også tolkes på flere måter som gjorde at den føltes riktig for denne platen. Akkurat som med bandnavnet vårt vil vi beholde litt av mystikken rundt alt det andre også, så noen mer utdypet forklaring får du ikke.»

Og sist jeg sjekket var jo Benea Reach et kristent band, et positivt ladd band. Er dere fortsatt der? Noen velger jo å endre prioriteringer, fokusere på musikk over budskap. Om jeg hører og tolker det jeg hører korrekt, synes jeg faktisk at tekstene er tydeligere enn før, uten at jeg kan peke på spesifikke låter.

«Jeg føler absolutt at vi er et positivt ladet band på mange måter, men vi er ikke et kristent band. Det har vi aldri vært, selv om mange tror det. Mange kristne medlemmer har vel ført til dette, men som enhet har vi aldri sett på oss som kristne. Jeg er personlig ikke kristen, og det er vel 50/50 i bandet akkurat nå når det gjelder det. Det er uansett ikke noe tema i bandet og ikke noe vi tenker på, foruten da andre nevner eller lurer på det. Den tilhørigheten vi føler med hverandre har ikke noe med det religiøse å gjøre. Tekstene våre har heller ikke noe kristent budskap, men kan vel som alt annet tolkes som man vil. Jeg tror at alle våre fans vil få en positiv og oppløftende følelse, uansett hva de tror eller ikke tror på.»

Hvem er denne damen som stikker innom i et par av låtene? Gi henne en klapp på skulderen fra meg, for hun tilførte en veldig fin stemning i det hun leverte.

«Det er to forskjellige jenter som begge bidrar med fantastisk stemme og stemning. Ingvild Østgård synger på Desolate og på Aura har vi fått med Maria Solheim igjen. De har gjort en fantastisk jobb selv om dette er langt fra deres naturlige element og løfter definitivt helheten noen hakk.»

Og så var det meg og Empire da, hva er det med denne? Hvordan kom dere i havn med det utrolig feite refrenget?

«For min egen del var min vokal-prestasjon på refrenget en meget vanskelig og frustrerende oppgave der Andreas som låtskriver presset meg til å gjøre noe jeg ikke var klar over at jeg kunne. Men heldigvis utvikles man og presterer bedre for hver gang, noe jeg føler må sies om alle i bandet. Så det er jo bra å få press på seg, selv om det kan føles litt ubehagelig der og da. Resultatet har godt av det.»

Hvordan jobber dere med bandet framover? Er det turnering, turnering og turnering? Eller har dere forpliktelser som gjør det vanskelig å spille mye/nok? Eventuelt, er det allerede plottet noen jobber?

«Det er nok familiene våre som styrer mer enn forpliktelsene. Vi planlegger en Europa-turné til høsten, så vi satser på at det blir noe av den. Et par tyske festivaler er i boks allerede. Det blir nok rundt tre uker litt her og der, muligens sammen med et mer etablert band for å lettere få litt større publikum. Etter et par jobber her hjemme så tar vi ihvertfall pause fra nå til over sommeren, med noen få unntak, siden et par av medlemmene venter tiløkning i familien sin. Vi har aldri vært i tvil når det gjelder den prioriteringen, selv om vi gjerne drar ut og spiller når det passer for alle.»

Og hvordan har medieinteressen vært? Både her hjemme og i utlandet?

«Interessen for platen har vært ganske stor, mest i utlandet, og anmeldelsene har vært meget bra både hjemme og andre steder. Vi har fått mange ekstremt positive meldinger fra både kjente band og folk innenfor bransjen som ikke klarer å skjønne hvorfor vi ikke er et mye større band enn det vi er, men sånn blir det jo når vi prioriterer å være hjemme med familiene våre fremfor å spille mye live. Er jo uansett kult å få den responsen, selv om vi ikke gjør så mye for å bli større.»

Benea Reach har jo spilt slik i mange år, jeg vil faktisk mene at dere var litt forut for deres tid. Nå er det jo mange som ligger i denne gata, da er det kanskje en fordel å ha jobbet i mange pr med å finpusse og bearbeide uttrykket?

«Vi har nok både finpusset vår greie og samtidig vært mer åpne for nye ting enn tidligere. Vi har for eksempel aldri hatt så mange forskjellige låtskrivere i bandet som vi har nå. Tidligere har Marco laget nesten all musikk og delt tekstoppgaven med meg. Nå har alle bidratt mye mer med både tekst og musikk, noe som gjør Possession til en rikere opplevelse. Vi har vært mye mer selvkritiske denne gangen enn noen gang tidligere, noe som har kommet naturlig med flere sterke meninger. Det har gjort det hele til en tyngre og lengre prosess, men resultatet er uten tvil sterkere på grunn av det. Alle har løftet seg noen hakk fra Alleviat, noe jeg synes er veldig tydelig på Possession.»

Tusen takk for at dere gadd å stoppe innom Heavymetal.no, det setter jeg trolig pris på! Er det noe jeg har glemt eller noe dere vil dele, her er plassen:

«Selv takk. Vil bare be alle som enda ikke har sjekket ut videoen vår av The Mountain
til å gjøre det. Det kommer enda en video snart som vi har tatt opp i Finland. Info kommer etterhvert, så stay tuned på Facebook.»

Epilog:

Bandet har, som mange vet, valgt å legge inn årene. Jeg valgte å gjennomføre publiseringen av dette intervjuet, og uansett om bandet er oppløst er jo skiva kul og kan kjøpes. Husk, feit musikk har ikke datostempling :). Her er (endring grunnet aktualitetsfaktor er til info gjort) pressemeldingen bandet la igjen i midten av januar:

«This is the end of the journey for Benea Reach. We have decided to end the band with immediate effect. We will still play at Trondheim Metal Fest, which is held March 6th to 8th. These will be our last show.

This decision is not as sudden as it may seem. We have thought this through over a long period of time due to different circumstances, our families being the most important. We are all still very good friends, so it’s not down to any internal issues. We don’t really want to blame anyone either, even though we have been let down on several important occasions. We just feel that this is a good time for us to stop since we don’t have the time or the energy to continue in a way that would be fair to ourselves and our families.

We really want to thank everyone who has been with us and supported us throughout this journey, our families, friends, previous members, record labels, booking agents and all of our amazing fans worldwide. There are way too many people to thank than we can name, but we want to name a few and especially one person who has been offering us his time and efforts through the years without getting the money or reward that he deserves. This person is Joffe Myrvold who has been the most important person to this band, giving us his all from the very beginning. We love you like a brother. Others who have helped us more than we can ever thank them for are Simon Barbour-Brown, Tue Madsen and Espen Høydalsvik. You guys mean the world to us. 

So this is it. Cheers! Marco / Martin / Mikael / Andreas / Thomas / Ilkka