Selskap: Frontiers

Release: 16.07.21

Ny vokalist og et litt annet sound fra Kristiansandsbandet.

Testify X er et modent album, og et som drar soundet i en litt annen retning. Det er et mer åpent lydbilde, litt spissere, ikke så varmt som på forgjengeren, men et som jeg tror er naturlig når de nå svinger seg oppover og er koblet til Frontiers Records. Og miksen er knakende fet, for når jeg synes trommene er litt høye, eller at vokalen presses litt mye fram, er det aldri noe som egentlig dominerer. Det ligger akkurat slik at bandet kommer fram, ikke enkeltbitene.

Jørgen, som overtok mikrofonen fra Jam, har en lysere stemme, der Jan var hakket mer avslappet og med myke kanter, har Jørgen en mye mer kontant vokal, som ligger høyere. Jørgen har nok ikke så mye sjel som Jan, men fungerer bra, og har ganske lik teft for sangmelodier. Slikt sett er endringen i front av bandet ok, og ikke en jeg tror noen vil reagere på. Begge utgavene har sitt uttrykk, dette er bare en ny versjon som jeg tror vil fungerer bedre når bandet nå leker seg litt oppover i gradene i hardrockscenen. 

Big City@Facebook 

Låtene er overraskende varierte, men felles for de fleste er at de gir meg den følelsen som når Tnt endret seg til det melodiøse. Når de ble litt snillere, for snille kanskje, men hvor de opplevde stor suksess. Jeg hører også noe som kan minne om Queensryche, som jeg ikke hadde ventet. Selv om vokalen og ikke alt av det instrumentale er like der, synes jeg en låt som Winds Of The Road hinter til QR ca. 88. Det er selvfølgelig ikke de samme progressive elementene her, men QR hadde en del melodiøs hardrock i ryggmargen, det er det jeg plukker opp her. 

Det som imponerer mye er gitararbeidet, både i rytmebiten og i soloarbeidet. Soloene tror jeg ingen hadde trodd kom til å skuffe, da Frank Ørland er i besetningen, men også Daniel står oppført som sologitarist. Det er ikke alltid jeg vet når og hvem som spiller da, foruten når det er klink kokos-løp ;).

Et par ganger ble det litt for søtt for meg, men det er nok tyngde til at skiva som enhet klarer seg bra i diskografien. Jeg var og er fan av det tidlige de slapp, men samtidig er det veldig viktig å se framover, gjøre endringer, måke på, om man skal komme noen vei. Der har Big City gjort et hopp. 

Det er en feilfri framføring, som jeg ikke alltid er så glad i, altså at det ikke er stort med dynamikk, alle slag er perfekte og like. Trommene er så beyond bra, men det høres jo ut som om fyren er en maskin, he-he. Og det er han nok, Frank på trommer kjenner vi godt til fra flere andre sammenhenger, og han er der oppe i kvalitet.

Allerede på andresporet, kommer kanskje min favoritt, Dark Rider. En litt mørkere låt enn majoriteten på skiva.

Balladen I Will Fall noterte jeg som en blanding av den typiske powerballaden og Tnts ‘Tonight I’m Falling’. På den Tnt-låtene er det tydelig hva ett av Daniels favorittband er, og jeg mener å ha hørt at Intuition er gromskiva der i gården. Med det i mente skjønner man mye mer av hvordan og hvorfor Testify X framstår slik den gjør.

Running Away er som Dark Rider, litt mørkere, og med hakket kvassere melodilinjer på vokalen. Jørgen legger noen av endingene ned, det liker jeg. Og bruker små bevegelser i fraseringene. 

The Rush, Testify og Conception ligger i et litt likt landskap, der man dytter det hele opp og fram. De er ikke der jeg likte Testify X best, men disse er med på å tilføre albumet variasjon. Conception har forresten en flott solo! 

Avsluttende How Dark Does It Get faller sammen med Dark Rider og Running Away. En låt som jeg personlig likte bra. 

Forrige skive, Big City Life, dro inn en bra karakter, og jeg føler ikke at Testify X objektivt er noe svakere. Men subjektivt heller ikke bedre. Det er to gode utgivelser, forskjellige, men med styrker på hver sin måte. Og en skive som jeg tror har bolker med låter som appellerer til mange forskjellige musikksmaker. Du vil finne de som plukker de jeg fant, og du vil finne de som har andre buketter, med større hig til powermetal for eksempel. Et kompliment til det jeg maser mye om, variasjonen.

Vi holder oss på samme poengsum som sist, og ønsker bandet lykke til nå som de har fått et betydelig større nedslagsfelt i promotering og mulighet til å spre musikken.

7,5/10

Tracklist:

1. The Rush
2. Dark Rider
3. Testify
4. I Will Fall
5. Running Away
6. Conception
7. Winds Of The Road
8. Heart’s Like A Lion
9. Graveyard Love
10. How Dark Does It Get