Selskap: Season Of Mist

Release: 27.01.23

Extremt og svart, men også eksperimenterende.

Bizarrekult@Linktree

Tekster

Tematikken omhandler håpløshet, lengsel, håp, hva mennesket ofte må slite med. Om krigen er tapt får være opp til den enkelte å mene om, men det er om ikke annet en fin atmosfære i musikken til å kunne vrenge fram litt av det indre mange sliter med. Det er ikke åpenbare tekster, de kan tolkes som jeg leser det, det er en tilnærming til noe slikt fra det jeg ser. Om det omhandler menneskets hverdag med slitasje fra stress og jag, eller om det er større mål det siktes til, noe mer eksistensielt, det må du nesten prøve deg på selv. Jeg har ikke grunnet mye på tekstene her, men da de var et band som faktisk gadd å legge de ved filene, er det jo kult å se hva som skrives.

"Den Tapte Krigen is a reflection on the everyday battle that consumes everything inside and outside, exploding the minds and deforming our personalities. Is it worth it? What do we gain? How much (and whom) do we loose on the way to victory?"

Fra Midt I Stormen: 

"Evig løp,
Verden rundt bare snurrer,
Finnes ikke noe tid,
For å se oss rundt
Uhøflig ord,
Harde blikk,
Avvisning,
Sjenanse,
Skam"

Fra Hvis Jeg Bare Kunne:

"Hvis jeg bare kunne
Forandre alt som gikk galt,
Og får vite hva er mitt mål,
Hvis jeg bare kunne
Hvis jeg bare kunne
Hjelp meg
Å komme ut
Av en negativ spiral
Jeg går omkring uten plan
Jeg mistet kontroll
Over eget liv
Jeg har ingen lyst,
Hjelp meg"

Lydbildet er stort, litt postsvart når de spenner på seg de store bootsa, og vakkert og nært når de går rundt barføtt i sanden. Og selv der de er på det hardeste låter det ikke så extremt, og da leker jeg med tanken på at bandet ikke er så svart, men at det i hovedtrekk er vokalen og tidvis noe gitarvegg som flørter med det mørke. Mye av denne kløktige balansen kan forklares med produksjonen, der ofte cleangitarer bærer en røff vokal.

Det er mye rock, en del progressivt, rene rom... Men for all del, dette er såpass hardt her og der til at det ikke kan spilles til svigermor eller den danseglade naboen. Men det er dybde, dette er ikke et streit og rett fram hakkabakka-album, at det bare kjører på i kjent stil og så er det slutt. Det er mye masse som skal fordøyes, tekster som tidvis kommer fram (det synges på norsk), og låtene har en variert arrangering som gjør at det sjeldent oppleves monotont. Ikke i arrangeringen ihvertfall, selv om denne håpløsheten som omkranser det hele naturligvis preger soundet. 

Jeg anbefaler deg å sjekke et par låter først, som nevnte Hvis Jeg Bare Kunne og Kjære Barn. Siste der presenterer bandet med gode kontraster innenfor låtrammen, fra den enkle, sparsommelige til det voldsomme. Som et nordlys på speed.

Et spennende album innenfor det jeg kaller postsvart metal, og med innstikk av virkemidler fra mange forskjellige stilarter.

7,5/10

Tracklist:

1. Du Lovet Meg
2. Kongen
3. Den Tapte Krigen
4. Hvis Jeg Bare Kunne…
5. Midt I Stormen
6. Kjære Barn
7. Løslatt
8. Himmelen er Utilgjengelig