Bilde, fotograf: Ukjent

Med en blanding av veteraner og litt yngre tilskudd i Kristiansands metalscene finner vi PowerRide, et band som til nå har kjørt på med coverlåter. Fra før har de vel spilt inn en egenkomponert låt, men nå kom det nylig en fullengder, da er det helt på sin plass å dra inn gjengen og bråke litt. Gitarist Anders heiv seg på.

PowerRide, navnet hinter naturlig til musikk tuftet på hardrock og metal. Hva var tanken bak valget den gang dere startet? Var det bare stjeling som ravner fra bandet du gjestespilte bass i, Powercage?

«Alle som spiller i band har vært gjennom det samme; du skal velge et navn på bandet som er unikt, som sier litt om sounden din og det skal ikke være så veldig flaut å si høyt. 

Vårt navn kom til oss på øving. Hva med trommisens ridecymbal, 22 Paiste Heavy PowerRide
? Perfekt! Så vi har navnet vårt fra en cymbal, en veldig stor og tøff cymbal vel og merke, så vi er fornøyd med det. Tung og bråkete som oss.

Powercage er forøvrig et band som burde på banen igjen!»

Hørt de er på banen, men de mangler fortsatt bassist og andregitarist, er nok folka der som er litt vanskelige å ha med å gjøre :).

Mange vet garantert ikke hvem dere er, derfor er det av aller største nødvendighet å presentere floraen som utgjør PowerRide. Får vi en fastfoodversjon av biografien? Hvem, og hva dere har gjort før, gjør parallelt?

«Vi har alle holdt på med med musikk og band på hver vår tue siden tidlig tenårene. Harald og meg startet PowerRide for godt over 10 år siden. Jeg var bassist i James Band på den tiden og Harald kom fra bandet Grand Lux. Vi er begge vokst opp på Maiden, Kiss, Priest og Dio på vinyl. Vi ville starte drømme coverbandet vårt: et band av fans, for fans. Så vi startet PowerRide for å spre Power to the people.

Fastfood ja. PowerRide har gått igjennom mange lineup-changes tidligere, men nå har vi hatt samme besetning i rundt seks år; Erik Bjorvand (The Bjorvands) på vokal, Jarle Henriksen på trommer, Bengt BENGT
 Orstad (Blot, Oppkast og Mental Disaster) på bass og Anders og Harald på gitar. En sammensveiset gjeng uten for mye drama, helt til den vanlige Dickinson vs Halford vs Dio-diskusjonen blusser opp igjen.

Men etter 10 år som coverband bestemte vi oss endelig for å lage ei plate med egne låter, og å gi de ut på egenhånd. Og det har vi nå gjort.»

Og det formelig drypper Maiden av et par av låtene, det bandet vet jeg er stort for et par av dere. Sikkert for alle sammen, men jeg vet rytmeseksjonen har en forkjærlighet for engelskmennene. Hvorfor er Killers den beste skiva?

«Killers er bra den, vi lar det ligger der :).»

Ha-ha, vi har vel hatt noen diskusjoner tidligere på dette ja.

Av de låtene på ‘Tribe’ er det stilmessig et skille. Er det skillet basert på hvem som lager låtene? At dere selv er bevisste på at soundet og stilen er splittet?

«Vi har alle laget minst èn låt hver, så da er det naturlig at de varierer såpass som de gjør. Vi ville også tilpasse sounden etter låtenes innhold. Ta for eksempel tittellåta Tribe, den handler om å stå sammen. På tross av kultur, hudfarge eller livssyn. Om å gi hjelp til de som trenger det. Om toleranse. Om skjebner. Den kom til meg etter å ha pratet med en ungdomsskoleelev om hva hun hadde opplevd i borgerkrigen i hjemlandet Syria. En av hennes nærmeste hadde blitt drept i et attentat og hun hadde problemer med å takle hverdagen. Her oppe i luksusland lar vi bompenger og kunstsiloer styre våre politiske valg. Sykt! Det er tungt tema som er pakket inn i nedstemte gitarer og tung groove. Erik og Jarle pusher det hele til et annet nivå. Det er en låt som betyr mye for meg.

Låter som for eksempel Devil og Damn you! er mer upbeat og har en litt mer in your face sound. Det er et bevisst valg fra oss og jeg synes det gjør plata spennende, mens andre vil sikkert synes det er litt rotete og uoversiktlig.»

Dere har spilt inn denne selv, med trommer i øvingslokalet og resten hjemme. Var det noen gang et alternativ å besøke et studio? Å bruke masse spenn på en produksjon?

«Egentlig ikke. Halve moroa er jo å gjøre det selv. Det er utrolig lærerikt og selvsagt utrolig frustrerende til tider. Har lært veldig masse om lyd og innspilling på veien. Vi har mange studioer her i Kristiansand som leverer fantastiske plater, men vi ville prøve selv.

PowerRide@Facebook

Lyden er bra, men det er en forskjell på soundet på enkelte spor. Ellers er det bare å frigi komplimenter på dette, Tribe låter bra! Fra der dere var før innspillingen til ferdig resultat, hvordan var følelsen? Ble det bedre enn forventet?

«Takk for det. Vi har brukt analoge trommer og røramper til de fleste låtene, og prøvd å ikke pynte for mye på sporene for å bevare litt rock’n roll. Jeg kan snakke om dette i timesvis, men velger å skåne leserne. Vi er godt fornøyd med resultatet i alle fall.»

Er vel dette som er hjertet i min verden, band som spiller inn uten å sminke FOR mye i etterkant ;).

Les anmeldelse av skiva HER.

Nå falt jeg ikke helt for coveret, men vi må jo la dere forklare og fortelle. Hva vil dere si med bildet? Elementene? Og ligger det noe bak tittelen, valget av den, kanskje (sikkert) koblet til coverbildet?

«Erik har laget coveret så jeg lar han svare»: «Tanken bak coveret er å ha med elementer fra låtene fra plata, hadde lyst til å ha alle sangene, men valgte å ta to. Den ene er kongen som passerer alene i skam og Totempælen som står i hjørnet av coveret er fra Tribe. Meningen er at det skal være et tomt bilde, i og med at kongen er alene.»

Jeg mener å ha hørt at det foreligger en plan om fysisk format. Hvordan er den prosessen?

«Ikke noen konkrete planer enda. I bandet finner du både drømmere og realister, og mens noen ser en ny vår for vinyl og kassetter, ser andre 500 egenproduserte LP-plater støve ned på loftet. Vi får nå se hva det blir til.»

Release var 1. november, releasepartyet er i Kristiansand 14. februar, sprekt :). Hva er grunnen?

«Lett. Bengt har akkurat fått baby, og baby er viktigere enn rock.»

Arrangementet på Facebook

Og de fleste som har hørt om Powerride vil nok først og fremst tenke på dere som et coverband, som spiller en fin og balansert meny av kjente og mindre kjente låter for folk med et hurrabrusglass i hånda. Om det krangler seg opp på skalaen med dette albumet, at folk vil ha eget materiale, hva ville dere ha valgt?

«Hadde vært deilig å spilt rundt med kun egne, men vi klager ikke på å spille covers heller. Har du sett hvor glade folk blir, mann?»

Fem menn i sin beste alder, hvor lenge kan man holde på med slikt? Å spille i band, hylle helter, gi ut musikk? Ser dere for dere PowerRide også om ti år?

«Ja, det gjør jeg. Lett. Kan ikke se for meg tilværelsen uten å spille musikk i en eller annen form. Det gjør meg glad for å se hvor mye glede inspirasjon som kidsa får av sin musikk. Så ingen planer om å bremse ned nei.»

Og foruten releaseparty, hvordan ser timeplanen ut? Hva er plottet?

«Vi jobber med booking av gigger til neste år. Vi planlegger å spille rundt hovedsakelig på Sørlandet både med cover og eget.»

Nå er ikke jeg voldsomt tabloid anlagt, men hva med å avslutte med noen band g skiver dere hadde dratt med dere på en øde øy? Det er et vanskelig tema, selv om ‘Rising’ naturligvis er rett svar.

«Lett! Øde øy er Powerslave med Iron Maiden. Den har alt du trenger. Det er den perfekte plate. Alle er på 11 og lyden er perfekt.»

Det var vel feil svar, men 🙂 …ha-ha.

Så, linker, oppfordringer, kjøpe, kjøpe, og ikke minst, Yngves berømte har dere noen avsluttende ord-spalten:

«Takk til deg Yngve som gjør så vanvittig mye for miljøet i hele Norge. Jeg skjønner ikke hvordan du får tid til alt du gjør, mann!!

Sjekk ut PowerRide på Spotify, Youtube og Tidal. Følg oss på Facebook og på gaten hvis du ser oss. Ha en fin dag alltid!»