Deception Add 050324 Karmøygeddon 24

Bredbeint band med åpent sinn

av yngve

Imaginator   Bandbilde 3Bandet leverte en spennende utgivelse nylig, som på tross av å ikke mottatt en veldig høy karakter, var godt over gjennomsnittet. Og det i seg selv er jo bra saker i jungelen av band. Musikkstilen er litt bredbeint, på Facebook er dette notert som musikalsk retning: Progressive death metal, ambient, djent, jazz, progressive rock, electronika...

Jeg skrev blant annet dette om ep-en: "Musikken er vanskelig å beskrive, for i ett øyeblikk ligner de litt på Red Harvest, mens de i andre spar seg ned i ganske så mørk dødsmetal. Men hele tiden er det stemninger, flytende tangentbruk og små lydeffekter som binder det hele sammen. Litt Opethsk er det vel også om man hører etter."

Bandfotograf: Mattias Müller

Jeg har stoppet innom flere av bandene dere har vært delaktige i tidligere her på Heavymetal.no i årenes løp, men Imaginator mener jeg kun har vært her i form av en nyhet i sommer. Derfor, velkommen til Heavymetal.no som Imaginator :)

"Tusen takk!"

Bandnavnet er vel ikke veldig vanskelig å skjønne, men hva legger dere i dette selv? Har dere en gjennomtenkt baktanke eller var det et resultat av en brainstorming på bandøving?

"Imaginator var arbeidstittelen på den første låten vi skrev. Vi var fornøyde med hvordan det hørtes ut og hva ordet representerer. Så vi bestemte oss ikke bare for å bruke det som låttittel, men også som bandnavn. Det betegner et sinn som er åpent for nye konsepter, som vi digger, og vekker assosiasjoner til drømmer og å la fantasien løpe løpsk. På en måte fungerer navnet som en (noenlunde vag) mission statement. Men vi har jo egentlig bare funnet på et ord, og lagt mening til det etterpå."

Imaginator@Facebook

I anmeldelsen min framkommer det at dere blander en del stiler og tenker selv. Hva ligger til grunn for at Imaginator har valgt å kjøre offpist? Å lage musikk som på en måte er kommersielt selvmord, men som samtidig viser at dere behersker instrumentene og kanskje ønsker kunstnerisk anerkjennelse over feite sigarer og store pengesekker?

"Når låten Imaginator ble skrevet, var det motivert av å lage noe som er annerledes enn alt annet – noe vi ikke hadde hørt før. Vi ville ikke skrive noe innenfor en spesiell stil, men var opptatt av at lydbildet var stort og episk, men kontrastfylt. Vi tror at hvis man lager musikk som er superfet og jobber hardt for å tvinge andre til å like den, kan man oppnå kommersiell suksess selv om musikken i utgangspunktet er ukommersiell. Se på Meshuggah for eksempel. Eller hundrevis av andre eksempler opp igjennom historien. Men vi har en rumpe-hit à la Nicki Minaj på lager, for å finansiere de feite sigarene og limousinene."

Les anmeldelsen HER

A4058636042 2Bruken av ren og hard vokal benyttes av skremmende mange band i like mange sjangre. Tror dere Imaginator hadde fungert så bra som det gjør om stemmebruken hadde blitt ensartet? Og hva var/er grunnen for at dere valgte å bruke forskjellige former for vokal?

"Hovedgrunnen er for variasjonens skyld – det er stor spennvidde i musikken, så det ga mening å la vokalen gjenspeile dette. En type vokal passer gjerne over ett parti, mens andre igjen krever en annen vokaltype. Det er veldig greit å ha begge på paletten, og kunne bruke dem fritt etter hva slags stemning man vil bygge opp.

Dessuten er vi så heldige å ha en vokalist (og en gitarist) som behersker begge deler godt, så det ville nesten vært kriminelt å ikke utnytte det. Det hadde nok vært gjennomførbart å velge kun én vokalstil – kanskje latt gitarene spille bredere akkorder og fylle noe av tomrommet rent harmoniske som renvokalen tar seg av sånn som det er nå. Men det kunne blitt vanskeligere å skulle gå for utelukkende ren synging – noen partier krever mer aggresjon."

Jeg påpekte i min anmeldelse av disse tre låtene at det gikk litt i hverandre, at det etter en tid ble litt tåkete å skille sangene kanskje. Tenker dere på slikt? At det er viktig at låtene lett kan separeres? Eller er det det musikalske uttrykket og soundet som er avgjørende?

"Det er bra at du synes låtene går litt i hverandre, fordi det var det vi ville. EPen hadde et konsept, i hvert fall musikalsk, der hver låt er en slags fase. Vi jobber med debutalbumet nå, der låtene er mer distinkte. Vi øker også tempoet betraktelig på noen låter. Men for å svare på spørsmålet er det musikalske uttrykket og soundet er alltid alltid alltid viktigst."

Siden jeg vet lite om hva dere har gjort før, kan jeg be om en kjapp gjennomgang av hva medlemmene i bandet har drevet på med? Og eventuelt om det er andre band dere har gående parallelt med Imaginator?

"Alle bandmedlemmene kjente hverandre fra før, og flere av oss har spilt sammen i andre band tidligere. Blant annet spilte noen av oss i Empty sammen med Thor Henrik Ilievski fra She Said Destroy på trommer. Vår nåværende trommeslager har spilt med Maraton. For tiden er det få som har andre band på gang – vi trives godt med å holde fokuset på Imaginator. Men gitarist Nicholas spiller også i Rammsund, som covrer Rammstein på nynorsk."

Har dere vært i kontakt med selskaper i forhold til en eventuell kommende fullengder? I disse dager er det jo mer vanlig for band i startfasen på gjøre alt selv, og kontrakter innebærer jo ofte at banda ender opp med å betale for innspilling og en del annet uansett. Og er kontrakt en målsetting?

"Vi slipper fullengder neste år, og foreløpig ser det overkommelig ut å organisere og finansiere i hvert fall selve studioinnspillingen selv, men selvfølgelig takker vi ja hvis noen har lyst til å investere i musikken vår. Vi er alltid interesserte i å samarbeide med bookingagenter for å få flere konsertmuligheter, eller organisere turneer. Modellen der et band signerer kontrakt og deretter får alt lagt frem på sølvfat er nok (dessverre) ganske utdatert."

Jeg pleier å spørre utenlandske band hva de vet om Norge, dette spørsmålet er like interessant å sende til norske band etter min mening – derfor; hva liker dere av norske band, og hva gjør norsk metal så bra? Eller dårlig? :)

"Norsk metal er preget av vi er en gjeng med virtuoser her oppe, som i tillegg har god smak og liker å spille skeivt, rart og beinhardt. Det blir mye god musikk av det. Vi har hørt mye på Extol, Benea Reach, Monolithic, Ihsahn/Emperor, 22, Shining og She Said Destroy. Det er mange svenske band som også gjør mye fett."

Og dere bruker et av de virkelig bra extreme psychobanda som referanse; She Said Destroy. Noe synd at de droppa bort gitt, ikke sant?

"Forferdelig synd. SSD var usaklig flinke, og backet det opp med heftig låtskriving. Thor Henrik, som straffet trommeskinnene særdeles hardt i SSD, er storebroren til Aleksander som er gitarist, vokalist og hovedlåtskriver i Imaginator. Og vi andre har hørt mye på dem også, så de har hatt stor påvirkningskraft."

Imaginator kjører med tre gitarister, var det en gjeng venner som ville holde sammen og aksepterte denne litt odde lineup-en? Eller var det en strategi å bruke så mange på strengebending?

"Det er et bevisst valg. De første låtene, som ble utgangspunkt for bandet, hadde mange layers, så for å kunne gjenskape det og samtidig beholde punchen en stereovegg av gitar gir, ble tre gitarister naturlig. Vi har på en måte to rytmegitarister, og en effektgitarist, hvis man vil se det på den måten."

Som et utgangspunkt må vi vel si oss fornøyd med antall spørsmål, og nå vet jo litt flere om bandet. Har dere noen ord å dele helt på tampen, være det seg noe som er kjipe og fortjener dask eller noen som fortjener gullstol, her er stedet:

"Vi slipper debutalbum i første halvdel av 2015, og det ser ut til at den blir full av mange ufattelig fete låter."