Selskap: Private

Release: 10.06.18

Finsk/svensk melodiøs doom/death.

Tunge stunder, tunge låter, tung metal. Det er dystre greier Coldbound har gitt seg ut på, og de takler det veldig bra.

"For fans of Insomnium, Draconian, Swallow The Sun, Wolfheart etc."

Coldbound@Facebook

I stor grad er dette doomdød, og vi snakker om et band som minner om både noen av de nyere banda, som de selve refererer til over her, og eldre aktører som My Dying Bride. Vokalen er helt klart ikke i MDB-land, men den tunge og tidvis melankolske stemningen har likhetstrekk med engelskmennene.

Ikke alle låtene traff meg, men siden de på det jevne ligger der jeg liker det, i et melodiøst og litt sårt landskap, gjør det lite at noe ikke helt kommer i mål. Tittelkuttet for eksempel, der var det noe jeg synes ikke samstemte med slik jeg likte de best.

Og selvfølgelig kan det bli for mye av slike dystre greier, med disse enkle gitartonene som ligger under en depressiv og growlende stemmebruk, men her er det nok mer soundet og det de frambringer av stemning som styrer, ikke det enkle sporet. Og dette anmeldte jeg i nesten 30 grader på sommeren, det er bare å innse at jeg har rett; svart kaffe og doom fungerer like bra som på høsten :).

7/10

Tracklist:

1. 61° 43' N 17° 07 E 02:40 
2. The Invocation
3. Endurance Through Infinity
4. The Eminent Light 
5. The Gale
6. My Solace
7. Winters Unfold
8. Shades Of Myself
9. Towards The Weeping Skies