Selskap:

Release: 15.01.21

Dalit@www

Norsk deathdoom med atmosfære og krydder.

Dalit er ute med sitt tredje slipp, Moskha, etter den selvtitulerte i 2009 og Descent i 2015. De beveger seg enda i landskapet der doom, tristiteter, oppgitthet og undertrykkelse møter den kalde brisen sortmetallerene leverte tidlig 90-tall. 

Noen ganger er jeg glad for at jeg skal anmelde, for da må liksom platen få en del runder i spilleren. Og hva skjer da..?? Jo, man får etter hvert med seg alt som dukker opp. Moksha har nok noe for enhver som liker musikken mørk og kjølig, men også vakker. Eirik Hellem growler seg gjennom småmonotone partier som nesten transer deg til oppgitthet og nedstemthet av max kaliber, og ja, du hører han formidler det som skal fortelles til nettopp DEG?

Til tider er det massivt og majestetisk, men både her og der tar de det helt ned med sarte pauser som bare er vakkert i ørekanalen. Med vakkert mener jeg heavy duty melankoli. Når Guro Birkeli får litt alenetid med mikken, og når hun fyller på rundt Eirik, da trives jeg veldig godt. En annen ting som løfter helheten, er talene som man uten å merke det blir dratt helt inn i. Komposisjonen disse snakkeseansene blir servert på er fantastisk treffende for å få fram den intense atmosfæren Dalit mang en plass trykker ut høyttalerne. Tangentene som legger tepper og litt innslag av fiolin krydrer og setter litt prikken over den berømte i-en. 

Et album man lett hører gjennom i sin helhet og som vokser og belyser detaljer for hver høring. En god kjølig deathdooma start på 2021, men er man glad i litt mer sorte saker bør man for det om sjekke ut Moksha.

7,5/10

Tracklist: 

1. Sons of Adam, Daughters of Eve
2. The Best of All Possible Worlds
3. Starlight
4. Anthem
5. Hallways of Sadness
6. Red (pt. I)
7. Red (pt. II)
8. Fra Jord til Støv