Tekst: 
Karoline Engebretsgård

Foto: Boris Danielsen,sjekk flere bilder HER
.

Torsdag kveld var det duket for Deep Purple i Oslo Spektrum. De turnerer med InFinite – The Long Goodbye Tour. Etter nesten 50 år i bransjen går det altså mot slutten for de gamle rockerne. Før de kaster inn håndkleet for godt skal de ut å si farvel til fansen, samtidig som de skal vise sin nye musikk fra plata ‘InFinite’ som kom ut i starten av 2017. Alt er lagt til rette for en helaften uten like.

Spektrum fylles opp av forventningsfulle konsertgjester for god gammeldags rock. Konserten starter med at deres store ikoniske skjerm, som tar hele bakre scene, viser et bilde av alle bandmedlemmene inngravert i et isfjell. De åpner med en ny sang fra deres siste album ved navn Time for Bedlam, og selv om den er ny, skaper den god stemning, og det ser ut til at publikum er klar for hva som kommer. Her lyser hele scenen i rødt mens vokalisten synger «See you in Hell». Flott bruk av scenografi og lys stort sett gjennom hele opptreden. 

Lyden er litt varierende, og det ser ut til at vokalisten sliter enkelte ganger med å komme opp på de aller høyeste tonene. Dessverre ble det også noen improviserte instrumentalavbrekk som jeg tror ble dratt litt vel langt. Ian Gillan går og gjemmer seg ved hver sjanse han får bak scenen. Ikke vet jeg om det er alderen som spiller inn, eller om det er for å gi oppmerksomheten til de andre medlemmene.

De spiller mange klassikere, og når Strange Kind Of Woman kommer, våkner publikum ordentlig. Her inviteres det til klapping i takt og allsang. Det er fin bruk av lyseffekter, og hvert bandmedlem syntes godt på den opplyste scenen. Selv om publikum er nokså rolig ser det ut til at de trives på Deep Purple-konsert, og klapper ivrig mellom hver sang.

Før Uncommon Man spilles nevner vokalisten at denne sangen er for Jon Lord, In the spirit of him. Han er deres tidligere keyboardist som forlot bandet i 2002, og døde i 2012. Han og Ian Paice startet Deep Purple tilbake i 1968. Sangen får frem budskapet, og det er et flott og lekent samspill mellom gitarist og trommis. Vokalisten roper Sending some good vibes og er tydelig fornøyd med konsertgjestene i kveld.

Noe som skiller Deep Purple fra de fleste andre band i sin sjanger er keyboardbruken. Jeg syntes det er både fint og viktig å gi like mye plass til alle instrumentene i et band. Dette gjør de ved å ha en keyboardsolo, som framføres imponerende fort og korrekt. Plutselig slår det om, og publikum kjenner igjen tonene med en gang; Don Airey spiller Dovregubbens Hall til publikums store begeistring. Dette var en hyggelig overraskelse, og veldig passende mens de nå besøker Norge.

Den siste sangen før ekstranummeret er deres desidert mest kjente låt, Smoke On The Water. Deep Purple har vært pionerer innenfor sjangeren sin, og denne låten har vært med å bygge opp hardrock slik vi kjenner det i dag, I dét sangen begynner er salen fylt med mobilkameraer, og publikum er i ekstase. Her ser vi godt at de gamle rockerne fortsatt kan det å skape god stemning. Vi hører for første gang hva som bor i kveldens publikum, og det blir allsang fra ende til annen. Dette var nok høydepunktet for mange.

Bandet går av scenen og takker for seg. De roper at vi har vært utrolige, mens de vinker farvel. Konsertgjestene som har møtt opp i kveld har ikke fått nok, og lager virkelig lyd fra seg. Gutta kommer løpende ut igjen for to sanger til. Hush er første sang i ekstranummeret, og gitaristen får sånn halvveis med seg publikum på denne sangen. Black Night avslutter en helaften med god gammeldags rock på mesterlig vis.

Alt i alt var dette en godt gjennomført konsert av de gamle gutta. De er kanskje ikke like spretne som de en gang var, men de veier det opp med god musikk og flott tilstedeværelse. Publikum er ikke av det mest ivrige slaget, men viser sin støtte ved å klappe høylytt mellom hver låt. Det er kanskje ikke så rart med tanke på at gjennomsnittsalderen var på over 40 år, og sitteplassene var utsolgt, mens det fortsatt var ståplasser ledig. De sies at de gamle er eldst, men for min del tror jeg det er fornuftig at det er på sin farvelturne, for å unngå å parodiere seg selv fullstendig i fremtiden.