181122 Heavymetal No Bannerannonse Kg2019 80x500px

Faanefjell + Vanvidd (Kristiansand, 09.11.18)

av yngve

Faanfjell 091118 Jan Ove Løgevik (1)To extreme band skulle legge igjen svette på Teateret denne fredagskvelden i november, hvor Faanefjell hadde release på sitt nye album. Jeg har hørt og sett Faanefjell live tidligere, men det er et lite gap mellom den gang da og nå. 

Alle bilder er lånt av Festivalguidens fotograf, Jan Ove Løgevik. Sjekk flere bilder av banda her: Faanefjell og Vanvidd. To øverste er Faanefjell, nede ser du et par av Vanvidd.

Mitt aber, som ene og alene er tuftet i personlige preferanser, var at det ble veldig høyt, hardt og låter som gikk litt i hverandre. Jeg var nok den odde mann ut denne kvelden, for de fleste som var der så ut til å sette stor pris på bandets leveranse. Og det gjorde også jeg, misforstå meg rett, det ble bare en litt drøy vegg av lyd og massive krafttak. 

Jeg vokste opp med extremmetal fra det tidlige 80-tallet og setter stor pris på band i denne enden av skalaen ennå, men det er en liten bro over fra der jeg er komfortabel og til der Faanefjell har beveget seg inn mot i 2018. De har blitt mer black/death, mest death, og fraviket det de gjorde på debuten en del - slik jeg opplever det. Nå har jeg kun hørt debuten, så på en måte er det litt feil å trekke slutninger basert på denne konserten på hvordan låtene er. Jeg snakket med noen som var enige i at bandet var en voldsom maskin, og at låtene var litt annerledes på skive. De klarte altså å få en durabelig lydproduksjon på Teateret, som var tidvis smertelig høy, og en konstant force av trøkk som gjorde at ihvertfall jeg ble sliten. Dog, slik musikk krever en hamrende lydvegg.

De hadde en frontfigur som virkelig gjorde godt fra seg, en barsk og storbygd kar som rett og slett frontet Faanefjell veldig kult. En bra og kraftig extrem vokal, og imponerende utholdenhet. De fleste av oss dødelige hadde gått i bakken etter under halvminuttet med den utblåsingen. Trommeslager imponerte også, og jeg må medgi at jeg ikke hadde peil på at det var David fra Mental Disaster som satt bak der og leverte som en maskin. Sist jeg så de, som var tilbake i 2014, var med Simen Sandnes som rytmesjef. David rodde i land en extremt bra jobb, ikke fordi jeg nødvendigvis er blodfan av i stor grad kjappe og harde løp, men fordi det krever mye for å legge igjen noe slikt. Og om jeg ikke husker feil var David med før Simen også, men det er ikke så lett å få en oversikt over lineup her jeg sitter.

Faanfjell 091118 Jan Ove Løgevik (2)Jeg kjenner som sagt ikke de nye låtene, og med lydnivået og trøkket ble det mer det som preget konserten for meg. Men det var glimt av melodier og partier der det extreme fikk en pause og hvor en feit groove kom på plass. Og publikum ga god respons, og slikt sett var nok dette en gullgig for band og fans.

Bandet slapp altså skive denne kvelden, Dovrefall er å få fatt i nå, med danske Mighty Music som selskap.

***

Vanvidd var flere hakk under i å være massive på lyd og musikk, de leverte musikk som kanskje var sterkere rotfestet i folklore. Melodier som smittet over på meg, rytmikk som var sentrert i en tyngre rytmikk. Rytmeseksjonen var kjempetøff! Trommeslager er Marcus, som vi kjenner fra Vorbid, og sammen med bassist Markus, lirer de av seg veldig kult underlag for de andre musikerne. 

Musikken har utviklet seg en del siden jeg så de sist, og det er lenge siden. De har blitt proffere, mer selvsikre og har flere låter som gjør seg bra live. Et litt spredt image kanskje, men samtidig er de vel alle innafor ;) - om det var med kortbukser og slitne skjorter, eller progrockstil, eller som vokalist Mathias, i bar overkropp og rett og slett genialt enkelt. Det er feil å si at han var en stor grunn til at bandet framstod så bra, for alle løftet likt, men det hjelper å ha en som tør å flekse musklene og være upfront på scenekanten. Samtidig som han hadde en liten introvert snert over seg. 

For meg var Vanvidd lettere å holde følge med, mer variert, med tydeligere bruk av folkemelodier.

Begge banda framstod som sultne, det i seg selv synes jeg er verdt en fotnote. Og i hver sin sjanger tror jeg ikke fans av noen av disse sjangrene gikk skuffet ut av Teateret. 

Minus var litt varmt lokale, etterhvert ble det fryktelig dårlig luft der inne. 

Tusen takk for at jeg fikk komme og se og høre, og for innsatsen til banda. 

Vanvidd 091118 Jan Ove Løgevik (1)Vanvidd 091118 Jan Ove Løgevik (2)