Ghost Avenue, norsk klassisk metal

av yngve

Ghost Avenue 20 Foto Anine Desire

Bilde, fotograf: Anine Desire

Da har bandets nye skive, 'Even Angels Fail', vært i handel en tid, og mange har kanskje hørt seg opp på låtene. Vi snakker metal by the book, klassisk skodd, uten overraskelser, men solid og bra håndverk. Innspillingen og miksen fant sted i studioet til Øyvind Voldmo Larsen, Lionheart Studio. Jeg fikk bandet i tale, og heng med om du setter pris på heavy metal. Jeg ligger litt på bakevja i å publisere intervjuer, men det er fortsatt et relativt aktuelt slipp dette. 

Ghost Avenue@Facebook

Tre og et halvt år siden sist, hva har skjedd i mellomtiden? Hva har dere brukt tiden til?

André: "Ja, tida flyr du. Vi har spilt masse live, blant annet på Kypros og i Sverige. Vi varma opp for W.A.S.P på et utsolgt Rockefeller for tre år siden, og for TNTVulkan for et drøyt år siden. Rock the Boat og Norway Rock Festival var jo også høydepunkter. Dessuten har vi laga et helt nytt album som akkurat har kommet ut."

På 'Impact' var dere garantert der mange er, man håper å bli stjerner, rockestjerner. Hvordan har det endret seg siden den gang? Har ambisjonene vokst? Eller har dagens situasjon gjort noe med dere? Det er jo litt vanskeligere å dra i gang oppbygging av et band i disse dager.

André: "Hehe, vel det var kanskje å ta i litt Yngve. Vi har hele tiden hatt beina godt planta på jorda, og vet at det ikke bare er å gi ut musikk og bli rockestjerner over natta. Selv om vi føler vi har en særegenhet og gjør ting på vår måte, er ikke musikken vi spiller direkte nyskapende sånn sett, da er det enda vanskeligere å stikke igjennom nåløyet. Når det er sagt føler vi at vi per dags dato har bygd oss opp som et solid liveband det er gøy å både se og høre, samt at vi etter så mange år har en masse fete låter i katalogen. Det er noen skikkelige livelåter på den nye plata også, det blir moro å endelig få spilt disse live."

Jeg hører at Ghost Avenue 2020 kontra 2017 egentlig er mye av det samme. Det vil jeg tror bandet selv ikke er enig i. Hva ser/hører dere selv er de største forandringene på disse to skivene?

André: "Vi føler det er mye større variasjon i låtene på den nye plata, og det skjer mye mer på gitarfronten enn noen gang tidligere. Så du får spelle skiva et par ganger til Yngve ;) (Har en plan ja, den skal inn på rotasjon i skrivende stund - Y). Fills’a er der fortsatt, men det er mye mer kjøtt i riffinga enn det har vært tidligere, hvis du skjønner?

Lydbildet er totalt sett det beste vi har hatt, og enda bedre enn forrige gang. Stort takk til Panic Room i Sverige for fet mastering. Så har vi jo økt tempo et par hakk i flere av låtene, som bør merkes. Dessuten er ikke Øystein lenger i bandet, og han var en stor bidragsyter til låtskrivinga, da er det naturlig at hans måte å skrive på ikke er der i dag, som noen kanskje vil merke. Det var et spenningsmoment, men jeg syns vi har klart å lage en ekstremt bra plate selv uten Øystein, og for min del har det gått overraskende lett faktisk. Men ja, det låter fortsatt Ghost Avenue. Vanskelig å si noe på det. Kim er jo fortsatt vokalisten vår, og det er jo halve soundet bare der. Vi mener bestemt at dette er den beste plata vi har laget totalt sett."

Les anmeldelse av skiva HER .

Jeg applauderte gitarsoloene i anmeldelsen, og jeg synes de er et viktig element i Ghost Avenue. Hvor mye tid leggere dere i disse? Er det jamming, impuls, eller nitidig jobbing og tilpasning som gjelder?

André: "Nå er det Thomas som spiller de fleste soloene på denne plata, så han får utdype hva han gjør der selv.

For egen del er jeg mest opptatt av å lage riff og lager soloer kun hvis de kommer naturlig til meg, og visst har jeg flere på denne plata også. De blir ofte veldig melodiske, nesten som melodilinjer. Det er viktig at soloen følger essensen i låta. Det mer flashy shredder greiene overlater jeg til Thomas,for der er’n god.

For egen del kommer det helt an på hvor lang tid jeg bruker på å lage en solo. Noen ganger kommer det bare til meg kjapt. Andre ganger må jeg jobbe litt mer med det. Jeg hadde nok brukt fryktelig mye tid på akkurat det hvis det kun var jeg som skulle spille soloer. Gudskjelov slipper jeg det, og kan heller konsentrere meg på noe jeg syns er enda kulere, nemlig å lage fete riff og riff komp til soloene."

Thomas: "Solo er noe jeg fort kan bruke lang tid på. For meg handler det om å prøve å gjenskape noe av det låta handler om, like mye som at den skal passe inn i kompet. Jeg lytter som regel masse til kompet før en idé dukker ofte. Ofte er det slik at jeg hører soloen i hodet før jeg i det hele tatt har spilt den. Så er det bare og sette seg ned og lære seg den… Jeg sender også alle soloene in til gutta, slik at de kan komme med sine innspill, og vipps – der har du soloene på plata. Selv synes jeg de er kule, og håper det er flere enn meg som deler den oppfatningen."

Ghost Avenue 20

Coveret var bra, hvem og hva fikk vedkommende av innspill fra dere? Og ligger det noe bak tittel, bilde? 

André: "Kult at du liker det. Det er laget av samme person som på Impact, Jobert Mello fra Sledgehammer Graphix i Brazil. Han fikk kun album tittelen å jobbe ut fra. Ellers hadde han frie tøyler.

Det ligger absolutt et budskap der. Mannen som sitter på kne i forgrunnen er engelen som har feilet, og hu djeveldama er med på å forsterke det uttrykket. At selv en god person kan trekkes mot det mørke og dystre."

Tekster. Jeg har bare filer, men plukket opp noe. Et par låter, 'Still Craving' og 'Northman', låt litt klisjefylte, men mulig jeg bommer? Hva er tekster for dere anno 2020? Og hvilke temaer ligger til grunn for denne skiva?

Thomas: "Jeg er en sucker for gode kjærlighets historier, og Still Craving er enkelt og greit en kjærlighetserklæring til frua. Simple as that. Og, ja – alle kjærlighetshistorier er jo klisjeer, er de ikke?"

André: "Northman startet med at jeg hadde en idé om at det hadde vært fett å lage en låt om vikinger, som jeg nevnte for Thomas, og han kikket på idéen og skrev ned en tekst da han var ute på sjøen med båten sin. Jeg hadde selv en del notater og tok så det han sendte til meg og endret på en del, slettet noe og la til en hel del for å få det til å bli syngbart. Klisjefylt? Hæ? :)

For egen del kommer musikken helt klart først, men syns vi har et greit fokus på tekster også. Kanskje mer enn tidligere. Og det kan jo ha noe med alderen å gjøre. At vi har blitt litt mer tørre bak øra. Tekster til dette albumet har inspirasjon fra verden vi lever i, som jo ikke alltid er så positiv dessverre. De omhandler alt fra samfunnskritikk, religion, krig, og helter i krig, rusproblemer, bekymring for den kommende generasjonen og litt historisk sus."

Pinadø  en mengde materiale der ja.

Jeg har hørt en del på 'Impact' for tiden, og i samspill med siste Flotsam And Jetsam på spillelisten min, ligger dere noen ganger i skjæringspunktet mellom metal og thrash. Det vi kalte powermetal før termen ble hijacket 😊. Hvor er dere når det gjelder thrash? Og er det at jeg hører dette tilfeldig? Eller er det bevisst at dere vipper over i å være litt røffe noen ganger?

André: "Ja si det du. Det er ikke bevisst i det hele tatt. Men ja, vi har jo flere i bandet som digger thrash (inkludert meg), da dras vel det naturlig inn i lydbildet. Det brekket i Time Traveller for eksempel, det er for øvrig inspirert av Annihilator. Fornøyd med den he-he."

Studiotiden da? Hvordan var den kontra sist? Jeg husker dere brukte langt tid på Impact, var det tilfelle med Even Angels Fail? Og hva gjorde dere eventuelt annerledes i prosessen?

André: "Vi kjørte samme rigget denne gangen som på Impact. 10 dager med trommeinnspilling, deretter hadde vi tilgang til studio i 2 måneder, der vi kunne komme å gå når vi ville. Som du kanskje kjenner til er vi alle småbarnsforeldre, da trenger vi å ha fleksibilitet. Vi brukte vel ca. 16-17 dager totalt sett på innspilling av gitarer og bass. Så kom jo den helvetes Covid-19 og satte en real stopper for innspillingen. Vi hadde gudskjelov akkurat blitt ferdige med gitarene når Norge stengte ned. Men Kim var kreativ og lånte utstyr og satt opp et provisorisk studio i garasjen. Garage Inc. anyone? Så litt ut i mai en gang ble vi endelig ferdig."

Og hva er favorittlåtene på skiva til dere i bandet? Og hvorfor?

André: "Oj, for meg er hele skiva et lite hjertebarn, så det blir vanskelig å plukke ut bare noen få. Jeg får si tittelsporet Even Angels Fail da. Vi er alle veldig fornøyd med denne plata og Best of the Best og Take Cover var jo bevisste valg som singler, så vi er rimelig enige om de to låtene der. Hvorfor? De låter jo kuler og krutt. Klassisk metal fra start til slutt uten dødpunkter."

Jeg har strengt tatt aldri presentert bandet, medlemmene, får vi en kjapp innsikt i hvem, og hva man har gjort før, eller gjør samtidig med Ghost Avenue?

André: "Speller gitar og synger backing vokal. Ble for alvor interessert i hard rock når jeg hørte Twisted Sister med I Wanna Rock og Bryan Adams' Sommer of 69 som 9-åring i 1984. Jeg spilte en kort periode i bandet Rise & Fall (Helloween anyone?) når jeg var rundt 15 år. Høydepunktet var Follorocken i Kolbotn kino. Klarte knapt å skifte grep den gangen, men et sted skal man jo begynne. Så var jeg kanskje Norges beste sofagitarist i mange år, til jeg ble spurt om å begynne i Ghost Avenue i 2008. Hvem jeg er? Up the Irons dekker vel det meste av det spørsmålet? Bruker mesteparten av fritida på dattera mi og vår lille familie :)."

Magnus spiller bass og har vært med i bandet siden 2006. Spilt i diverse lokale band opp gjennom, vokst opp med hardrock/metal, kanskje noe i litt tyngre landskap enn de fleste andre i bandet. Er vel en av de i bandet som dras litt i retning thrashen som har blitt nevnt tidligere.

Kim er vokalist og toppleder i entreprenørvirksomhet, tørst, stiv og glad!"

Thomas spiller gitar. "Jeg spilte i band i mine yngre dager og startet i band allerede da jeg var 13. Elsker all type musikk, og metal er mitt hjerte nærmest. Jeg så Ghost Avenue live, og da jeg fikk telefon fra Kim etter noen måneder med spørsmål om å bli med, var det ikke behov for betenkningstid. På privaten finner du meg helst i Nordmarka med hundene mine."

Petter: "Spiller trommer. Ble introdusert for hardrock på tidlig barneskole stadiet gjennom stjernepose og Kiss-kortene. Måtte selvsagt sjekke ut musikken bak kortene, og da var jeg solgt. Har spilt i diverse band opp gjennom, både hardere og softere enn Ghost Avenue, blant annet bandet Maurkverk. Det bandet overtok for øvrig øvingslokalet til Mayhem på Langhus. Gamle trommelæreren min er Kjetil Manheim, originaltrommis i Mayhem, som jeg også spilte skarptromme sammen med i mange år i skolekorpset. Uansett den tradisjonelle hard rock/metalen er definitivt det som ligger hjertet nærmest. Fritiden går mest til musikk og familie."

Og etter alle disse årene dere har eksistert, hva er på pallplass?

André: "Tror jeg snakker for alle når jeg sier at pr. dags dato er førsteplass: albumet Even Angels Fail, andreplass: support for W.A.S.P på et utsolgt Rockefeller, tredjeplass: Power of the Night Festival på Kypros."

Hvordan ser framtiden ut for dere? Har dere timeplanen greit plottet?

André:"Framtiden ser veldig bra ut. Det eneste som kan stoppe/utsette den er jo koronapandemien. Plata er ute og det er jo veldig spennende, samt at vi har masse gigs booket. Bla. i Danmark og Sverige. Så høst/vinter er egentlig fullbooka."

Som alltid, tusen takk for at dere tar dere tid til å stoppe innom Heavymetal.no :). Fyr av om det er noe dere vil si her på tampen, om det er noe dere sliter med, noen som trenger en digital ørefik, litt kjærlighet…. 

André: "Tusen takk sjøl Yngve. Som jeg har sagt tidligere er det du som er stjerna her og ikke oss. Men siden vi ønsker å være stjerner (ref. Yngve, he-he) så kan jeg jo nevne IGJEN at vi har et nytt album som kom ut 7. august på CD og digitalt, så stream alt dere vil, men kjøp skiva også da, så vi har mulighet til å komme og spille for dere der dere bor.

En ørliten ørefik går til det gjengse media som ofte glimrer med sitt fravær på konserter med mindre norske band. Så vil jeg oppfordre alle de store festivalene til å sjekke ut undergrunnen for det finnes masse fete metalband der som garantert ønsker å vise seg fram til et større publikum. Jeg vil også oppfordre folk til å støtte Metalheads against Bullying. For en jobb Munkelien & Co. gjør der. Kudos!