Karmøygeddon 24

Golden Core "Kosmos Brenner"

av yngve

Golden Core 23 (2)Selskap: Helvetes indre kretser

Release: 02.02.24

Ildfullt fra den gyldne kjernen. 

Golden Core@Facebook

Soundet til bandet ligger greit oppå mot nyere Enslaved, men det er flere lag her. De er lokalisert i en mørk musikalsk sump der melankoli og naturbasert stemning lyder i rommet under avspillingen. Og de låter tidvis grove, rufsete, dype, skiva er virkelig noe for seg selv. 

Jeg tok meg i å oppleve låtene veldig variert, de som kanskje ikke helt var sikret i de første rundene, ble med ett favorittene. Det gjelder spesielt Tåkeheimen. Her leker bandet seg med tyngde og en veldig kul stemmebruk. Tittelkuttet var dog det som virkelig vokste, men det var både favoritt i starten og havnet helt der oppe også når skiva hadde spunnet sine ganger. 

Ár var alda som snutt/intro og over til Ginnungagap står som en flott løsning. Thorn opp mot tittelkuttet også, den overgangen vant meg over! Kosmos Brenner-låten har en utvikling jeg finner interessant, hvordan den bygges, hvordan man sakte vinnes over. Det som dog fikk meg til å gå dypere inn i låten var brekket 02:27, da skjønte jeg at denne var spesiell. Og på denne og De Dødes Hær er det en kanskje en liten smak av Purified In Blood? Om man hører på Under Den Svarte Himmel derfra, er det faktisk noen likheter. Et kompliment.

Kanskje hadde Golden Core kledd å ha mer fart og thrashriff i musikken sin, det var en tanke jeg hadde noen ganger, men samtidig er disse tunge eller midtempoløsningene det som skaper helhetsopplevelsen.

Vokalen er her og der, litt grov, noe growl, litt skrik, ren i mørk form, det er mye variasjon i vokalbruken. Og det er mye variasjon i gitarene, de brukes kløktig til å både være nede i flotte landskaper og i neste øyeblikk slippe løs galskapen. Og som trommis er jeg imponert over den enkle strukturen som låter så stor og rik. Man hører at rytmikken er tilpasset låtene, musikken, det er ikke et forsøk på å brife, men lage det som skal til for å optimalisere sangene. Om det er bevisst vet jeg jo ikke, men slik oppfattes det her. 

Et flott album, progressivt, mørkt, noe core, litt svarte kanter, man får mye her. Jeg skjønner egentlig ikke at flere ikke har oppdaget bandet. 

8/10

Tracklist:

  1. Ár var alda
  2. Ginnungagap
  3. Þorn af akri
  4. Kosmos brenner
  5. De dødes hær
  6. Sól valtíva
  7. Tåkeheimen
  8. Sól varp sunnan