Rockforums B 80x500 210525 Heavymetal No Bannerannonse Kg2022 80x500px

Grief Collector "En Delirium"

av arni sørlie

Grief Collector 21Selskap: Petrichor Records

Release: 11.06.21

Tøff og episk doom fra sorgsamlerene.

Grief Collector slapp ep-en From Dissension To Avowal i 2019, og nå sitter vi med En Delirium, som er bandets første fullengder. Det er trommis Brad Miller som skriver tekstene, og sammen med gitarist og bassist Matt Johnson mekker de låtene. Robert Lowe pryder og topper med sin genuine og identitetssterke hals. Den messende og suggerende effekten vi fikk på From Dissension To Avowal er også her 100%, men det fremstår som enda mer fullkomment på En Delirium. Produksjonen er tatt et hakk opp, og hele soundet virker enda mer kledelig til bandet.

Grief Collector@Facebook

Jeg var svært begeistret for From Dissension to Avowal, og egentlig er det ikke så mye mer å si enn at det er gått fra begeistring til ekstase. Dette er et album som har alt man måtte ønske hvis man er i beit for tradisjonell doom med ren vokal. Det er tungt, det er mørkt, og det er seigt og godt uavhengig av tempoet i låten. Det er nettopp det, balansen mellom pådriv, seigiteter, rene sarte partier, og blytunge grooves som gjør dette til en god time med ørebalsam. Alt selvfølgelig pakket inn i stemning der lykkeboden er brent til grunne.

Riffene til Matt er som alltid fete som fy, og jeg kan lett sammenligne med Tony Iommi. Jeg vil også påstå at soloene er enda mer smeltet inn i låtene enn før? Ja, det er mye standard og gjenhør på diverse, men so what..?? Gjør det noe når det er så bra gjennomført og forseggjort?

Robert Lowe synger som vanlig sjangertro deluxe med sin sarte men mektige stemme, og skal det nevnes noe som traff meg ekstra, så må det bli slutten på Knee Deep in Devils. Når det går videre til 10 Days er det som om man bare blir dradd etter hørselssenteret inn i elendigheten som egentlig er vakker som en vissen rose. Nydelig rett og slett.

Mange låter går veldig godt sammen og derfor hører man hele albumet hver gang. Litt artig med sluttlåten Voodoo – Die Young som er en medley og en hyllest til Black Sabbath. Den passet godt som en frisk outro.

Liker man doomen til Doomshine, Candlemass, Solitude Aeturnus, While Heaven Wept, Heaven and Hell, eller bare er fan av halsen til Robert Lowe, da kjøper man blindt og gleder seg.

9,5/10 (trekker 0,5 for det rolsete latterinnslaget på Corridors).

Tracklist:

  1. Corridors
  2. Wintersick
  3. Our Poisonous Ways
  4. The Letting Go
  5. When Sanity Eludes Me
  6. Knee Deep in Devils
  7. 10 Days (of Disbelief)
  8. Misery Mongers
  9. Scorned Heart
  10. Then Comes Darkness
  11. Voodoo - Die Young