Groundless "Adrenaline"

Publisert fredag 14. aug, 2015

av yngve

Selskap: Crime Records

Release: 14.08.15

Groundless har jeg kjørt noe på før, men det er lenge siden.

Bandet med den småfrika vokalisten, som er kjent for sin mohawk? Joda, Groundless er et kjent navn for meg. Men det er ikke et band som har vært aktive i årenes løp, det har vært stille perioder, noe jeg kommer tilbake til i et intervju som ligger og stanger i køen.

Skiva, Adranaline, synes jeg ikke helt klarer å fange det jeg tror bandet ønsker å framstå som, edgy. Samtidig leser vi i presseskrivet at det er snakk om groove og melodier, det stemmer bra. At de visstnok ligner på Linkin Park har jeg ingen formening om, jeg har ikke hørt en tone av det bandet, så det får andre mene noe om. Black Veil Brides nevnes, det har jeg hørt da min datter på 12 er fan, og Avenged Sevenfold namedroppes også. Det er altså snakk om et band som legger seg opp mot et ungt publikum, et moderne sound.

Jeg har nok andre referansepunkter enn de tre som er nevnt, og jeg vil faktisk trekke inn Audrey Horne. For på Time og tittelkuttet er det flere faktorer som trekker mot bergenserne. Groundless er nok et mer flerfarget band, men du får en pekepinn.

Der disse to fungerer bra, er den balladen, Eight And A 3rd, med på ødelegge en flyt som kunne ha vært. Denne og Black Hole, som er en filler i mine ører, stikker litt hull på det skiva KUNNE ha vært, for med nesten en times spilletid, i en slik sjanger, og med et par-tre tydelig svake spor, er jeg ikke redd for å påpeke at albumet godt kunne ha hatt godt av en reduksjon.

Vokalen er ikke dårlig, den er faktisk veldig bra, men litt lite baller kanskje? Mulig er det produksjonen som gjør Henrik litt snill? Musikken også, alt kunne hatt godt av en mye råere lydjobb. Men i skuffen de plasserer seg, med denne troikane av referanseband, er det nok ikke feil å benytte seg at en slik produksjon heller. Den er radiovennlig, tilgjengelig og sender flere av låtene rett inn i gapet på et mulig ønsket publikum.

Adrenaline er et album som kanskje ikke er voldsomt aktuelt idag, det låter litt mid 90-talls i mine ører. Lytter man litt på låtene, er det dog et veldig proft band, og i motsetning til veldig mange der ute, har Groundless såpass sterke arrangementer at skiva godt kan være en vinsj heller enn et anker.

Live vil jeg tippe dette kommer mer til sin rett.

Jeg var ikke så veldig fan av når de ble for snille, for grunga, men likte når de la seg i dette Audrey-terrenget, med vokallinjene som fungerte bra. Håper anmeldelsen ikke føltes urettferdig gutter, jeg er jo alltid ærlig og prøver å påpeke og forklare slik jeg opplever musikken. Ikke noe tabloidgreier her med andre ord :). Men som plaster på såret opplever dere noe veldig få band får, å ha en anmeldelse ute på releasedatoen ;).

6/10