Harsk "Engineering Armagedon"

av yngve

555239 10151270448805894 57014776 NSelskap: Private

Release: 2013

Moldenserne åpner sprekt og spennende med tittelkuttet. Musikken er en  miks av tung hardrock, tyngde og en anelse krydder av kul synthbruk. Det hele syes sammen kløktig, og låten ender opp som en brukbar seanse. Jeg får sterke vibber til et band jeg digger; Masters Of Reality. Jeg leser at de tidligere har blitt sammenlignet med Sabbath og Zeppelin, så det var jo ikke helbom :)

Vokalen er jeg litt usikker på, den er bra nok, men jeg synes kanskje den mangler dette lille ekstra. Men igjen trekker jeg fram Masters Of Reality, som også ligger her i vokalavdelingen; en litt endimensjonal stemmebruk som duger, men som av og til kunne trengt et lite spark bak :). 

Jeg liker tempoet de som oftest havner i, dette tunge litt malende hardrocklandskapet som tillater melodiene og soloene å leke seg mens rytmikken og rytmegitaren kverner i god gammel ånd. Noen ganger luftes det godt ut og man slipper inn Ivar på synth, som frisker det hele opp gang på gang. Ivar er ett av de sterke kortene føler jeg, men uten synth hadde bandet også kunne klart seg, dog uten det lille vitale tangentene tilfører.

Enkelte ganger bruker de en anelse uptempo, og litt metal, men de ender alltid opp i å være en tilbakeholden og tung affære, hvor en litt mørk, gotisk Sisters Of Mercy-vibb ligger og lurer. Ikke så sterk vokal som Elusives Jan Kenneth (Rip), men noe av det samme monotone er å finne hos Eirik Wolfenstein. Kult etternavn!!

Etter et par låter begynner det å sitte bedre etter min mening, da kommer for eksempel Rust Pt. 1, som har et sterkt arrangement og en veldig fengende bruk av vokalmelodier.

Ut av det store intet kommer Transformation, som er en helt annerledes låt enn hva vi ellers får servert her på Engineering Armageddon. Som en del av helheten var det etter min smak litt off, men mulig de hadde behov for å vise seg fram og stikke inn litt variasjon? Oppfølgeren, Feed The Fire, er helt i tråd med skiva tidligere innslag, og nå fikk jeg faktisk følelsen på at dette kunne ha vært en av de foregående sangene, ikke veldig mye variasjon, foruten Tansformation :).

De liker seg i et midtempo nabolag, og de liker en litt tilbakeholden attityde som dyrker et snev av tristesse og monotoni, noe som i og for seg fungerer greit. Noe baktung ble det, og jeg holder fortsatt en knapp på at vokalen, på tross av å være bra i det den tilfører, burde ha vært litt kraftigere eller litt mer energisk. Mulig at tempoet bandet jobber i ikke slipper til veldige mengder muligheter for å frike ut, og skal jeg være litt rettferdig bør nok musikerne også prøve å tenke litt nytt og litt bredere neste gang. Det er ok her, men etter noen runder med låtene blir det litt, vel, kjedelig :)

Innleid trommis i form av Vyl fra Keep Of Kalessin hjelper ikke bandet i mål, men det kan jo være et salgspoeng? Sorry folkens, men jeg skriver fortsatt bare det jeg hører og oppfatter :).

5/10

Tracklist:

  1. Engineering Armageddon
  2. One Million Dead
  3. Rust Pt. 1
  4. Oathbreaker
  5. Transformation
  6. Feed the Fire
  7. Rust Pt. 2
  8. Fall from Equilibrium

Harsk@www

Harsk@Facebook