Hjemlengsel "Nimmermeer"

av yngve

Hjemlengsel 24Selskap: Duplicate Records

Release: 19.01.24

Tristesse og doom, melankoli og følelser.

Hjemlengsel@Facebook

Følelsene er ikke bare gode, men de er lengtende, og det er et ord jeg av og til bruker når man får servert disse lange og nydelige tonene. Ofte er doom og tyngre musikk mottager av ordet. Og Hjemlengsel ligger stort sett i havn og vugger fram og tilbake. De er ikke ute på heftig hav og slåss skummende bølger, men ligger der, med dypet under seg, mørket over seg, og der man har en havn av trygghet i alt det som tynger og pirrer. 

Det er hint av My Dying Bride i gitarsoundet og litt i lydbildet, og det er kanskje ikke så rart med tanke på hva engelskmennene har utrettet på vegne av sjangeren. Men Hjemlengsel har også andre karakterer, men vil kanskje framstå som noe monotont for enkelte.

Det er enkelt, tungt og arrangert med en rød tråd gjennom disse sporene. Hører man tittelkuttet og går over i neste, er det som om de to hører sammen. Og liker du lange låter stiller de med et nesten 24 minutter langt epos i Eit Glimt Inn I Framtida Skimta Gjennom Nostalgiens Mystiske SlørHelt der følte jeg ikke låten var om man legger spilletid til grunn, men slik ep-en er skrudd sammen har det egentlig lite å si om det er syv låter, eller seks, eller ti. Det musikalske konseptet er mer det lene seg tilbake og høre, bli med på reisen, ikke å tenke det typiske med oppdeling, arrangering med vers, refreng etc. Dette er mer et audiovisuelt uttrykk som man bruker som en avkobling.

Gitarene og rytmikken som kom på treminutteren i Fjøreplytt lå i en litt tung folkrocksetting, og soloen lukter herlig powerballade-stemning :). Jeg tro bandet gjerne kunne kjørt på med mer av dette, litt progfolk, det luftet bra opp, og jeg trekker svake koblinger til Jordsjø. Det gjelder også renvokalen på utgivelsen, som ikke er sykt bra, men fungerer med sin ærlige tilnærming. En snakkende, svakt melodisk variant.

Heimþrá Án Enda - Eilíf Þrá (jepp, ctrl c/ctl v) var veldig kul, Instrumental låt, men det er såpass lite vokal på Nimmermeer at Hjemlengsel godt kan falle litt under den paraplyen. Men mye av dette kunne med fordel fått en dose vokal på seg, gjerne en ren og mørk stemmebruk, helst ikke growl, haha, det er litt for forventet.

Og med sistesporet på plass sitter jeg igjen med følelsen av at det er ok at det er en ep. Variasjonen er her, men den er ganske sparsommelig, og jeg hadde nok savnet litt mer doom, tyngde, litt mer metal om du skjønner. Slik som denne står i blomst etter en del runder her hos meg, er jeg fornøyd. Jeg liker slikt, og setter pris på musikk som tar meg med inn i et følelsesliv. Ha det på minnet når du skal sjekke ut dette, Jeg holder en knapp på at de fleste som hadde blitt satt i en god sofa, hvor telefoner og forstyrrelser hadde blitt fjernet, og hvor man hadde tatt inn musikken med full fokus, hadde likt å bli balsamert sakte og mørkt med Hjemlengsels toner. 

7/10

Tracklist:

  1. Nimmermeer
  2. Das Meer Und Die Sonne Nimmermehr
  3. Eit Glimt Inn I Framtida Skimta Gjennom Nostalgiens Mystiske Slør
  4. Heimþrá Án Enda - Eilíf Þrá
  5. Fjøreplytt
  6. Mezzo Legato, Sognando