Daniel Engen 19 Heavymetaldotno Annonse 500x80

Karmøygeddon 2019, dag 1

av yngve

Mors Subita 19 Karmøygeddon Jørgen FreimMed kroppen i influensamodus, altså allergiplager, nærmet avreise seg til nok en utgave av Karmøygeddonfestivalen. Klemt mellom Hovedgaten og Havnegaten ligger det hele, som transformeres fra et utgangspunkt de fleste ville slitt med å forstå kom til å bli slik. Det å klare å bygge og lappe sammen en slik struktur krever en visjon, for jeg hadde aldri klart å se for meg potensiale basert på slik jeg husker stedet. 

Bilde: Mors Subita

Bilder: Alle er lånt av den alltid blide, skjeggtrimmede og kompetente kameratraktøren Jørgen Freim , som knipset for festivalen. Sjekk flere bilder fra torsdagen HER .

Nå har også arrangementet funnet roen med formgivningen, de har kommet til et punkt der man lar det være fordi det fungerer. Dassfasiliteter er ok, og foruten at det var kraftig kjipt å komme seg mellom punkter når det var som fullest i teltet, var det vel bare ølkøene jeg fastslo eksisterte som en faktor. Men det har bare med at omsetningen er høy, og i en slik setting er dette egentlig ikke et problem.

Min reisemakker, Espen Sean Connery Solhaug, stoppet innom Heavymetal.no's hovedkvarter allerede onsdag, og etter en kveld med musikk (sjokkerende) og litt søvn, stakk man ut reiseruten mot Karmøy. Vi ble møtt av en iskald vind, som holdt hele besøket. Det førte jo til at uteområdet i stor grad ikke fungerte som på en solfylt dag, men samtidig sørget det for å fylle opp de to sceneen, og muligens sikre en del band flere tilskuere. Lokalbandet Shakma ble det ikke mulighet til å se, beklager, reise, innsjekking og etc. tar tid, men vi kom akkurat når finnene i Mors Subita gikk på. 

I år fant jeg like godt ut at det var bra lyd ved siden av lillescenen, og holdt meg der da jeg både så og hørte bra. Ha det i bakhodet, for de gangene jeg var ute i lokalet var det denne litt dempede lydopplevelsen. 

Mors Subita hadde en god dag på jobben. Hissig og variert extremmetal, anført av en veldig sterk frontfigur. Dette var en av de bedre konsertene, selv om stilen ikke nødvendigvis er noe jeg spiller så ofte hjemme. Proffe greier, tight og hvor bandet klarte å holde nivået helt der oppe gjennom hele gigen. Det er i seg selv imponerende. Om det før var et band jeg bare hadde lest om, eller hørt en låt her og der, er det nå et band jeg har en tydeligere definisjon av. 

Som vanlig er det null notater som gjelder, alt er basert på det jeg husker i ettertid. Det fører til at jeg kanskje glemmer en del, men jeg tror at jeg klarer å skissere delvis bra det jeg opplevde underveis. Når man kom hjem søndag ettermiddag var det bare får timer til man skulle på nattskift, og dette skrives rett etter hjemkomst mandag morgen, er det noen som snubler skylder jeg på det ;). 

Polske Hate står ikke på menyen min, det er band jeg ikke bruker tid på. Men vi får se, det kommer nok noen linjer på noen av de røffe banda litt senere. Og jeg kjenner nå og da at jeg helt fint overlevde å ikke innta det polske hatet :). Jeg brukte tiden til å gjenta oppdagelsen fra i fjor, mat på backstage. Jeg har fått (for) mye kjeft for å gå på festivaler med minimalt kosthold, og drikke, derfor var jeg flink til å stikke innom og holde blodsukkeret i balanse. 

Yngve

Så var man atter tilbake på Karmøygeddon, Norges hyggeligste festival vil jeg påstå. Første band ut for dagen ble Mors Subita fra Finland, et band jeg ikke kjente til. Stilen de ligger på må vel kalles ekstrem metal av den litt hissige typen. Bandet gjør en bra figur uten at jeg blir helt overbevist. Jeg savner litt variasjon i låtene, det blir litt likt. Når de har en vokalist som stort sett ligger helt der oppe og nærmest spytter ut ordene, som blir anmasende og slitsomt å høre på synes jeg.

Neste ut var Hate. Her får man polsk death metal av god kvalitet. Bandet Ligger stilmessig litt i tidlig Behemothland, noe som kanskje er litt av ankepunktet til Hate. Jeg synes de mangler litt identitet, men de gjør en god jobb uten att jeg kan trekke frem noen høydepunkter.

Deretter var det klart for Iron Savior, Jeg må si at dette ikke er min type metal, men bandet virket i godt humør, og de har spilleglede. De skal ha for å sette seg i bilen fra Tyskland og til Kopervik for og spille (det er metal), og folket som liker Iron Savior ble nok fornøyd.

Espen

Iron Savior, jeg vet jammen ikke hva jeg synes der. De begynner jo å få noen år på ræva, men det er et band som er veldig uinteressant for meg. Noen låter fungerte, noen ble bare triste. I sitt fag, i sin del av musikkscenen dog, der leverer de bra. Jeg hører jo at dette har et langt stykke før de når de beste Gamma Ray-skivene i kvalitet, eller andre i samme sjanger, og etter å ha sett denne konserten blir det nok dette som også gjelder framover. De er glade, de spiller happy power, med innslag av noe som er litt mer thrasha, de leverte vel en grei konsert i et objektiv lys, men jeg kan ikke si at jeg stod der og ventet på potensielle ekstranummer. 

Rett over halv ti gikk Shade Empire på, og det var en av overraskelsene for meg dette året. Hovedscenen og kjente band er en ting, de fleste går der man ser band man har sett før, eller stimler der alle andre går, men hadde du tatt deg tid til å stoppe innom Scandic Stage når finnene dro igang, og er åpen for band som ikke er streite og følger en mal, da hadde du kanskje delt min begeistring. 

Extremmetal med en vri, spennende trommevrier, bra riff, hissig og kraftig metal som viste et band med liveerfaring og evnen til å vinne over publikum. Det er der jeg liker det best, der et band som er bra sakte men sikkert vinner over folka. Og det skjedde her. Etterpå måtte man  jo gi skryt til trommeslageren, og jeg var litt der at når gigen sluttet, ville jeg ha mer. En bra opplevelse.

Yngve

Shade Empire var et band jeg hadde hørt litt av, og var litt spent på. Jeg liker godt deres form for melodisk ekstrem metal. Bandet har god variasjon i låtene, og det låter solid. De var nok høydepunktet for kvelden for meg.

Enforcer 19 Karmøygeddon Jørgen Freim

Enforcer (bilde) kjente jeg ikke til, men de ble jeg ikke klok på. Det ble en salig blanding av retro metal og puddelrock fra 80-tallet og traff ikke meg.

Espen

Jeg er ikke storfan av Enforcer, jeg er mer der at jeg liker banda fra den gang da. En del yngre band som hiver seg på denne bølgen hvor man spiller oldschool metal gjør det knall, Enforcer var der sist jeg så de på festivalen. Da var det speed og detaljer, og et utrolig høyt nivå som gjaldt. De er fortsatt flinke, men nå virker det som om de roter mye rundt og endrer seg. De blander nye og gamle låter, som jo ikke er feil eller unaturlig, men åpningslåten (ikke peil på tittel) var fryktelig dårlig etter min mening. Det var rett og slett bare uff. Flere enn meg stod og klødde seg i huet og lurte på om det var samme band som sist.

Imaget er der fortsatt, hvor vokalist og gitarist fortsatt ser ut som eldre Mötley Crüe. Ellers er bandet streite i stil, foruten en noe dominerende hipsterbart på gitaristen ;) Ha-ha, dominerende hårvekst i ansiktet, det snakker jeg om. 

Vokalen er ikke noe jeg krysser av for velfungerende, den er stresset, presset, og ikke noe jeg denne kvelden likte. Spesielt der det skal opp og i de lyse etasjene. 

En altfor stor variasjon, fra det skikkelig fyttikatta til det bedre og råere fra eldre skiver. At de er flinke er det ingen tvil om, men stilskiftet vitner om at de enten famler eller hiver seg på en ny vri. Eller prøver å stake ut en ny kurs. Konserten var stort sett kjip for min del. Pluss til bassisten, som er en fantastisk karakter i å være energisk, spiller fett og holde seg på tå hev hele tiden. 

Om jeg skal se de neste gang anledningen byr seg? Ya bet ay! Man vet aldri hva som skjer.

Yngve

Chrome Division så jeg bare på tre låter av. De spiller høyoktan bredbeint rock, som skapt for livespilling. Folk virket fornøyde, jeg registrerer at bandet gjør jobben sin, men igjen; ikke helt min greie,

Espen

Jeg er ikke rock'n roller, ikke er jeg fan av Chrome Division, jeg er bare en gammal thrasher og metalhue som aldri har falt for dette. Men jeg er klart imponert og glad i et band som Carburetors, spesielt live. Og Chrome hadde, på de låtene jeg så, noe i samme leia. Jeg har sett de før, og vil klart si at Guz' stemme kler dette best. At gjengen er flinke er det ingen tvil om, men foruten Guz vet jeg ikke om alle er like true rock'n roll? Ikke slik Backstreet er ihvertfall. De er polert og en flinkisversjon av stilen, men folk som vanligvis ikke spiller denne formen for rock. Uansett, de går rett hjem til alle som står og ser, og mann, hiver man Bokn bak trommene, da blir det fest uansett.

Denne konserten var på tampen av kvelden, og der er jeg ikke alltid med i svingene. Nachspielbanda på slutten av dagene er noen ganger ikke i vater med der jeg er etter en lang dag :).  

Torsdagen var spennende, bra, men det skal sies at det er en knall følelse når den store salen åpnes, for det kan fort bli veldig trangt med utsolgt lillescene. Et par oppturer, noe intetsigende, litt skuffelse og, vel, en bra dag om jeg skal summere. 

Yngve

Bilder: 

Chrome + Iron Savior

Shade Empire + Skahma

Chrome Division 19 Karmøygeddon Jørgen FreimIron Savior 19 Karmøygeddon Jørgen Freim

Shade Empire 19 Karmøygeddon Jørgen FreimShakma Karmøygeddon 2019 Jørgen Freim