210525 Heavymetal No Bannerannonse Kg2022 80x500px

Lysjakt "Ethereal Palace"

av yngve

Lysjakt 21Selskap: Private

Release: 12.05.21

Dystert, malende og fett som fjell!

Lysjakt@www

Som en monsterbølge som treffer land, lysjakten er jevn, malende, kraftig og mørk. Det er også gjort plass til flotte gitarmelodier, harmonier, og med dette flettet inn mellom de kraftige riffene og groovy rytmene, er palasset sikret en heftig vollgrav. 

Det skjer ikke så mye på Ethereal Palace, låtene er skodd over samme lest - og vokalen, stemningen, drivet, er stort sett sentrert rundt det man får servert i første låt. Variasjoner i rytmikken sikrer dog at skiva ikke føles monoton. Men det funker, det er en reise som er mer enn enkeltlåter, det er en dyster og samtidig fin reise. 

Jeg likte godt hvordan bassen hadde fått rom, at den er tydelig, brummende og tydelig. Nå er jo Marius bassist i Deception, og vet litt om å brumme der, så veldig overrasket over at det fungerer er jeg ikke. Han var jo gitarist i Art of Deception tidligere, hvor han også var vokalist, så vi snakker multitalent med evnen til å bråke kontrollert og tungt. 

Vokalen er mørk og skrikete, en svak growl blandet med en sterk gurglete stemme. Marius synger bedre her enn han gjorde i Art Of Deception. Dette er en type vokal mange kan like og sette pris på, om man ikke misliker extremvokal i det store og hele.

Jeg er også stor fan av hvordan Marius har dyttet inn variasjoner i form av akustiske, rene partier. Og hvor disse er flotte i sin tilnærming til det triste, vakre. The Graveyard er et bra eksempel på hvordan denne variasjonen kommer i spill.

Helt venner med Tidens Hånd ble jeg ikke, uten at jeg vet helt sikkert hvorfor. Den rocka mer enn de andre. Men det er totalt opptur med outro-en, en svært bra melankolsk bit musikk med styrken plassert i hjerterommet. Det gjelder også introen, som ligger litt i samme terreng som motparten. 

Best av låtene er Irongod, som opererer i terrenget tung core med thrashinnstikk. En kløktig sang å legge først. Men selv om jeg liker Irongod best, er det andre låter jeg liker stemningen bedre på. Skivas helhet er der, det liker jeg. Det er det beste med å være en musikksluker, nerd, som prøver å lytte på hvordan en artist tenker som helhet.

Joda, Marius har fikset en solid rocker her, og om livet er rettferdig er Lysjakt et band som plutselig spiller på festivaler og gjør det greit. Jeg vet at Marius har slektskap til Kvelertak, et band jeg ikke er fan av, da er det på sin plass å gratulerer Marius med å finne en tyngre og jevnere flyt som appellerer til meg. Vestlandet er mer enn black'n roll :). På tittelkuttet lukter det litt svart rock'n roll, en touch av Motörhead i de uptemporiffene/versene :).

7,5/10

Tracklist:

  1. Stranger Aeons
  2. Irongod
  3. Death May Die
  4. Leave The Light
  5. Ethereal Palace
  6. The Graveyard
  7. Tidens Hånd
  8. Cthulian Sleep (The Impending Doom)