Southern Discomfort Banner 500x80px Fixed Daniel Engen 19

Maraton "Meta"

av yngve

Maraton 19Selskap:  Indie Recordings

Release: 26.04.19

Energisk og melodiøs progpop.

Maraton spiller noe som ligger tett opp mot poprock, denne stilen gjør seg gjeldende også hos band som Leprous, selv om de er hardere. Det å trekke mot pop er ikke feil, er musikken bra er den bra, og Maraton hører lett til her på Heavymetal.no

"Described as shamelessly melodic, Maraton pushes the boundaries and mixes styles of prog, rock and pop into an utterly mesmerizing sound of their own."

Skiva har ligget lenge, filer hoper seg opp, de prioriteres sjelden, og noen ganger (som denne) trenger en skive mange runder før man kommer i mål. 

Meta er et bra album, det var ikke alltid det matchet dagsformen, men ofte klarte jeg å finne balansen mellom musikken og der jeg var. Man skal være litt oppe, litt på. Rytmikken er progressiv poprock, og det var her det noen ganger ikke helt machet, som jeg var innom. De minner noen ganger om 80-tallspop, på godt og vondt. 

Vokalen er bra, ikke veldig nytenkende. Du får en 80-talls poprock vokal som ofte vri det opp i et lysere sjikt, ikke ulikt der Einar i Leprous legger seg. Mulig er dette en trend? Maraton flørter rått i å kombinere prog, pop, rock, og potensialet i å gjøre det bra på for eksempel Øyafestivalen er til stede. 

De grenser til stiler, de er vanskelige å plotte, og det er litt vanskelig å tenke seg til hvor de har sitt optimale publikum. Det kan være en fordel og ulempe noen ganger. 

Flinke er de, energi har de, og når er på sitt beste, som på Prime, liker jeg de godt. 

6,5/10

Maraton@Facebook

Tracklist:

  1. Seismic
  2. Blood Music
  3. Prime
  4. Change of Skin
  5. Altered State
  6. Body Double
  7. The Manifest Content
  8. Mosaic
  9. Spectral Friends