Matterhorn "Outside"

av yngve

Matterhorn 20Selskap: Apollon Records

Release: 06.11.20

Trioen Matterhorn leverer radiovennlig progpop.

Selv titulerer de musikken alternativ rock, som også kan fungere. Fra tiden Tommy begynte å dra i spakene på dette prosjektet, eller band som det vel ble når et par andre kom inn i varmen, og fram til skiveslipp, har det blitt softere enn jeg hadde trodd. Ikke at det er noe feil, men det balanserte i å bli inkludert her på Heavymetal.no og ikke, uavhengig av kvalitet innen sin sjanger.

Matterhorn@Facebook

Produksjonen er bra, selv om jeg kanskje føler at vokalen noen ganger er litt over de andre. Dette bemerket jeg kun i enkelte låter. Men samtidig er soundet slik; det er åpent, lett, ledig, og bra skrudd.  På det jevne er det et snilt og bra lydbilde, som virker å være gjennomtenkt, og på alle måter profesjonelt gjennomført.

Referanser? Hm. Jeg hørte litt av det roligere Chili Peppers i en låt som Aeorta, faktisk Soul AsylumSilhouette, og en touch av David Gilmour i noe av uttrykket. Men det er også et generelt tilgjengelig snitt på storparten av skiva, som kan spilles på alle radiostasjoner uten å skremme bort hverken bestemor eller pønke-Pelle, som vel er en bra ting om man skal tenke kommersielt. Vil man ut, opp og fram, tror jeg det er nødvendig å tenke musikk i bredde, nedslagsfelt. Jeg spår at Matterhorn vil være mer synlig i lokale medier i Trondheim, i publikasjoner som ikke er 100% musikkbasert, og jeg ser for meg at dette vil utvikle seg til å bli et mer folkelig orkester enn et som vil være synlig innenfor vårt felt. Selv håper jeg at ved neste korsvei, Matterhorn trekker litt erfaring fra Tommys fortid i Manes, det bandet er superrått. De var også litt på sidelinjen av den harde sjangerne, de utfordret og fikk allikevel innpass. La oss håper på at Matterhorn finner sine lyttere og gjør det bra.

Jeg har slitt med karakter, for på den ene siden hører jeg flere låter som er flotte, arrangeringen smetter godt på plass, stemningen er der, og det musikalske ligger der og bare flyter på godfølelsen. På den andre siden er dette musikk jeg tror vil bygge muren sin der jeg ikke oppholder meg, og jeg har strengt tatt ikke mange vekttall utenfor mitt lille hjørne av musikkbransjen.

Jeg hadde nok håpet på litt mer trøkk, og det er også noe jeg savner i stemmen til Tommy. Den ligger bra der den ligger, men i noen tilfeller låter det litt tynt, jeg savner litt dybde i vokalbiten. Fraseringer og ordbruk, det er det ikke noe å utsette på, det er bare en manko på litt, sorry for ordbruk, baller i noen av partiene. Men der er også musikerne, de er nok ikke flasket opp på jernholdig kost ;). Om jeg tar feil får vi vite i et kommende intervju.

Sekseren er der den er. Det er et kompromiss mellom der jeg hører de er i sitt sound, i sitt hjørne, og der jeg er, og det at Outside blir vurdert med Heavymetal.no's rammevilkår.

6/10

Tracklist:

  1. Outside
  2. Aura Noire
  3. Bruit Blanc
  4. Aorta
  5. Last Page
  6. Oceana
  7. Silhouette
  8. Døden Og Meg