Karmøygeddon 23 B

Moonreich "Pillars of Detest"

av ruben haug

Moonreich 300x300Selskap: Les Acteurs de l'Ombre Productions 

Release: 19.09.15

Moonreich@Facebook

Det er ingen hemmelighet at jeg er svak for fransk black metal. Landet har fostret band som Blut Aus Nord, Deathspell Omega, Aosoth, Antaeus, VI, Regarde les Hommes Tomber og Arkhon Infaustus, for å nevne noen få. Moonreich, som har et par EP`er og fullengdere bak seg, er for meg et nytt, men veldig velkomment bekjentskap. Jeg liker selskapet bandet er på, og jeg skal innrømme jeg var spent når jeg satte på denne plata første gang.

Og skal jeg være ærlig, og det skal man, så satt den ikke ved første gjennomhøring. Ikke andre og tredje heller. Jeg har brukt god tid på denne plata, og som det så ofte viser seg, musikk man bruker god tid på viser seg i ettertid å være kvalitet. Det er jo en grunn til at man gidder investere tid på det. Jeg fant ikke noen spesielle holdepunkter i starten som jeg følte var verd å merke seg, men når jeg ga plata tid, åpenbaret den seg, og dybden i bandets musikk fant meg.

Pillars of Detest framstod først som ganske standard black metal, men bandets musikk er både intrikat, inneholder flust av vakre melodier, er blytung og herlig, og framstår som veldig gjennomført. Det som er så herlig, og som de har til felles med band som Blut Aus Nord og Deathspell Omega, er at du vet ikke hvor bandet fører det videre rundt  neste sving. De er uforutsigbare, men uten at det blir masete eller noe showmanship av den grunn. De har rett og slett bare snekret sammen ei jævlig god plate. Variasjon er et stikkord, uten at kvaliteten synker eller korroderes. Det finnes ikke noe rett fram full pinne her. Kjappe partier sklir nesten umerkelig over i rolige og omvendt, gjort på mesterlig vis. Moonreich er et band jeg syns fortjener hyllest fra fjernt og nært.

Det er atmosfærisk så det holder. Det var også en av de tingene det tok meg tid å oppdage, hvordan de bruker gitarene til å skape atmosfæriske bilder i bakgrunnen. For i forsetet sitter riff av den sorte sort. Når det er sagt er det både elementer av death og thrash her, uten at det går utover helhetsbildet. De får implementert det mer eller mindre perfekt. Man merker det først etter mange mange runder. Jeg hvertfall.

Trommisen leker seg gjennom låtene med faste slag, fete rytmer og groove. Nesten litt prog over de til tider. Og dette sammen med fete riff og en vokal som er litt grautete black metal uten at det blir ensformig, skaper ei plate som jeg kjenner jeg er langt fra ferdig med. For dette er ikke en standard black metal-plate. De gjør som de vil, kompromissløst og ekte. Moonreich stiller opp med det lille ekstra som gjør de verdt å lytte til. MYE!

Dette er enkelt sagt kvalitet fra begynnelse til slutt, og sammen med Regarde Les Hommes Tomber burde også Moonreich vært med i min oppsummering av fjoråret. Nå er heldigvis de to feilene rettet opp...

9/10

Tracklist:

  1. Ad Nauseam 
  2. Believe & Behead 
  3. Long Time Awaited Funeral 
  4. Sheïtan 
  5. Pillar of Detest - World Shroud 
  6. All Born Sick 
  7. Freikorps 
  8. Death Winged Majesty