Jernverket 2021 Hm 500x80

Moonscape "Entity, Chapter II ..."

av yngve

Moonscape 20Full tittel: "Entity, Chapter II: Echoes From A Cognitive Dystopia"

Selskap: Moonscape Music

Release: 23.11.20

Progressiv powermetal med extreme innstikk.

Debuten høstet mange lovord, også her på Heavymetal.no. Vår anmelder Steinar skrev blant annet at "...inspirasjonskildene er band som Opeth og Edge Of Sanity, death metal og prog" og "...jeg kjeder meg faktisk aldri i selskap med Entity. Ikke en eneste gang."

Jeg likte også debuten, og så fram til å bruke litt tid med oppfølgeren. Debuten kjøpte jeg bare privat, som faktisk er tre år siden, og var ikke i anmeldermodus den gang. Nå skulle jeg lytte litt dypere, og vil vel påstå at det er mindre av referansene Steinar nevnte her. 

For meg høres det ut som en skive som gaper litt for høyt. Alle bestanddelene er bra, men det er mye å ta inn over seg. Man skal like musikk som er all over the place, og hvor det er flere variasjoner på vokalister og stiler. 

Dette er ambisiøst, men er det for ambisiøst? Jeg tror ikke det, ikke om dette kommer hjem til sitt kjernepublikum. Jeg lukter litt, i mangel av et bedre ord, en musikal-tocuh, en handling, ikke så langt unna det Lucassen og Ayreon leker seg med. Man må sette av tid, være med på turen, og ikke tenke artist med en stilart - dette spres over et stort område, men hvor det nok er mest fokus på en form for progressiv metal, med extreme kanter. Det er som oftest vokalen som vipper over til det extreme, når det dukker opp growl, musikken under er ikke alltid så hard. Enkelte røffe tak er det helt klart i instrumentavdelingen, men ikke slik at jeg vil vippe over i noe utover stilforklaringen min.

Moonscape@Facebook

Jeg har informerte om hvem som er med på dette prosjektet, utover Håvard selv, som er hjernen bak det hele. Du kan sjekke listen HER . Jeg vet ikke hvem som er hvor i låtene, hvem som gjør hva til info. Noe vokal er altså growl, som fungerer bra, noe er ren. Av den rene er det ikke alt som falt smak, litt fordi det var en liten følelse av at noen tonevalg var litt off. Men jevnt over en bra og veldig bra leveranse fra de involverte.

Samlet var det en litt drøy spredning stilmessig, men samtidig skaper Håvard noe her som godt kan fungere som en helhet, om du skjønner. Det er i hovedsak vokalvariasjonen som gjorde at det havnet i forskjellige skuffer, men det er også et skille mellom det som er progressivt og en tanke extremt, og det som er powermetal. Og at det meste av variasjonene vokalt og musikalsk benyttes i hver låt gjør at det blir litt mye. Jeg vil ikke dvele for mye ved å analysere slikt, men slå fast at Moonscape har fulgt opp debuten, og samtidig utviklet seg litt, ikke kopiert.

En anelse Lucassen med en tanke mer growl, det er vel min slutning. Og imponerende av Hr. Håvard Lunde, som syr sammen og skaper noe eget. Karakteren er litt farget av at jeg liker mer tøylet arrangering, men jeg likte veldig mye av dette, om enn biter her og der mer enn hvordan det noen ganger var satt sammen. Dette er en arrangering som fungerer til sitt bruk, og jeg ønsker Moonscape alt bra, og følger gjerne med framover.

Produksjonen er det ikke noe å si på, og coveret er smakfullt. Og soloarbeidet mot slutten av The Ails var fett! Dette var muligens min favorittlåt også.

7/10

Tracklist:

  1. A Prelude to Grief
  2. Illusion or Reality?
  3. The Ails to Withstand
  4. In the Mourning Hours