Selskap: Inner Wound

Release: 18.06.21

En drøy time med folkmetal, høres det forlokkende ut?

I så fall, sjekk sveitsiske Morgarten. Bandets andre album er veldig gjennomført, både visuelt og musikalsk, og kan nok treffe mange med sans for stilen. For stiltro, det er de, kvintetten fra alpelandet. Introen, en a Cappella-snutt man med letthet kan se for seg rundt et leirbål blant en skålende forsamling, setter kjapt standarden, og bandets melodiøse og kjappe black metal-inspirerte folk føles velkjent.

Man ligger altså i landskapet som av mange betegnes som folk/black. En del av riffingen og melodiene samt den grimme vokalen er åpenbart hentet fra black metalen. Så kan man velge å kalle dette hva man vil. Tekstene er historier om helter og slag og den slags. Episk, selvsagt.

Morgarten@www

På sitt beste treffer Morgarten godt. Melodien innledningsvis i Tales Of My Lands er mesterlig. Overgangene i låta sitter stort sett. Midtempopartiene skaper en fin kontrast til både nevnte melodi og andre partier. Sekkepipa tilfører ikke så mye og framstår som en misbrukt mulighet, men pytt-pytt … Sveitserne lykkes allikevel godt og viser at de er i stand til å hamle opp med de fleste innen sjangeren. Det samme kan sies om Sons Of Darkness, der man framstår som en slags folkversjon av Dimmu Borgir.

Så er problemet mitt at jeg ganske snart blir lei. Den grimme vokalen blir for unyansert og effekten av den vannes dermed ut ettersom skiva skrider fram. Når man treffer med melodiene, særlig disse markante Windir-aktige, låter det flott, men det går i overkant lenge mellom hver gang. En drøy time med Morgarten ender derfor opp som langtekkelig, og verken sekkepipa eller keyboardet som kontinuerlig lurer i bakgrunnen endrer på den oppfatningen. 

5/10

Tracklist:

1. Frères d'Armes
2. To Victory
3. Tales of My Lands
4. First Blood
5. Sons of Darkness
6. Oath of Allegiance
7. Peaceful Soul of the Dying
8. Die or Fight
9. Backed to a Flayed Tree
10. Dawning of the Reborn
11. The Last Breath
12. Meeting the Almighty