Alle bilder, fotograf: Sine Brastad

I min anmeldelse av Connect The Circles nye album, ‘Mother Of Evil’, skrev jeg blant annet at bandet/skiva faller «…litt mellom stolene, men allikevel med metallen i fokus, og med ørlite prog i ryggmargen. Det er mye klassisk forståelse her.» Og jeg holder en knapp på at mange ville ha likt dette om man hadde gitt et litt ukjent norsk band en real sjanse. Bandet hang seg på og ble med på et intervju.

Les hele anmeldelsen HER.

Så, hva skjer? 

Arild: «Vi er tilbake med et nytt album; Mother Of Evil!»

Kenneth: «Og vi har fått oss ny bassist! Mariuuz fra bl.a. Skrømt og Slug Syndicate har tatt over stafettpinnen etter Raymond Smith, og er nå det nye medlemmet i vår forskrudde musikkverden. En fantastisk dyktig bassist og en kreativ sjel som passet som hånd i hanske.»

Sist jeg var innom bandet var når forrige album ble sluppet, ‘This Is Madness’, som kom en måned etter pandemiens inntog. Og nå sitter vi her så lenge etter og hvor det dukket opp ny skive fra dere. Det må jo ha vært fett å kunne sette søkelys på å skrive og spille inn i denne tiden?

Arild: «Vi har hele tiden tenkt at vi må gjøre det vi kan for å snu denne pandemien til vår fordel, så i stedet for å sutre over et nedstengt samfunn, har vi valgt å sette fullt fokus på det å skrive musikk. Det gir oss forhåpentligvis en stødig plattform å stå på når pandemien en dag er over. Jeg er litt usikker på i hvilken grad pandemien har påvirket stemningen på platen, det er riktignok en del mørke temaer der, men det kan like gjerne være et resultat av svart humor, hehe.»

Kenneth: «Utfordringen er vel mer det at vi er veldig kreative generelt og sitter på mange demoer og ideer allerede. Målet vårt er å slippe et album i året, og jeg kan si at det kommer ikke til å bli noe problem når det gjelder 2022 takket være Covid19.»

Og hvor mye fokus har dere på livebiten forresten? Spiller dere så mye at det er noe økonomi i det?

Arild: «Det har vært et stort fokus, selv i denne tiden. Det har selvfølgelig vært bortimot umulig å spille konserter pga. restriksjoner, men vi er konstant på hugget og holder livesettet oppe på øvingslokalet til enhver tid. Økonomien vil naturlig nok ta seg opp når samfunnet åpner opp, i mellomtiden biter vi tennene sammen.»

Kenneth: «Som Arild sier har det vært mye fokus på det selv om det utad kan ha sett helt dødt ut. Vi har vært utrolig uheldige når det kommer til det å spille live. Vi hadde en miniturne planlagt når vi ga ut This Is Madness… vi rakk å spille i Oslo, Tønsberg, Horten og Trondheim, så kom den nasjonale nedstengningen. Vi satt all fokus på det å spille inn et nytt album, og håpet at dørene gradvis skulle åpne etter hvert som tiden gikk… men nei… Nå som vi endelig var klare igjen (etter å ha øvd inn ny bassist bl.a.) og øynet et lite håp, kom det så klart en ny nedstengning. Vi skulle egentlig spilt på Winter Metal Fest i januar 2022 sammen med knallband som Ammunition, Crest Of Darkness, Civil War, Shakra, Kalidia, Tungsten + +, noe som hadde vært en rakettstart på det nye året for oss, men festivalen ble nylig avlyst pga. nye tiltak i forbindelse med det nye muterte viruset. Må innrømme at jeg fikk en Deja Vu-følelse når alt ble avlyst nok en gang. Liveinntekter akkurat nå?? Definitivt ikke hehe.»

Hva slags skade har pandemien gjort mot Connect The Circle, om noe? 

Arild: «Pandemien har i stor grad hindret oss i å vise frem hvilket fantastisk liveband vi er. Vi har derfor naturlig nok mistet en del PR som vi ellers ville hatt. På toppen av det taper vi penger, som gjør at vi må grave dypt i egne lommer for å få rock’n’roll toget til å rulle videre.»

Kenneth: «Som nevnt tidligere har dette blitt en bremsekloss for oss når det kommer til det å arrangere konserter, i tillegg til at det som allerede var planlagt nok en gang har blitt avlyst. Men, shit happens… vi kommer sterkere tilbake så fort samfunnet er sånn noenlunde på bena igjen!»

Jeg var imponert over at dere tok forrige skive og eleverte enda et hakk til denne nye. Hvordan jobbet dere der? Hadde man tatt notater, var det bevisste valg for å forbedre, utvikle opp til Mother Of Evil? Eller var det et tilfelle av det som skjer, det skjer?

Arild: «Tusen takk! Jeg tror vi alle lærte mye om oss selv i forrige runde, jeg vet i hvert fall for min egen del at jeg bestemte meg for at alt jeg gjorde nå skulle være hakket kvassere enn sist. Alt ved Mother Of Evil er gjennomtenkt til fingerspissene, og det tror jeg folk vil høre. 

Vi jobbet hardt og lenge med pre-produksjonen, og var ekstremt godt forberedt da vi dro i studio. I tillegg vil jeg trekke frem innsatsen til broder’n, Øystein Fevang, på tangenter. Han hjalp oss å utvide soundet vårt og leverte heftige arrangementer fra A til Å. Det er forøvrig kun et eneste lite parti på skiva som er tatt på sparket, og det er den akustiske outroen på Mother Of Evil. Jeg husker at Kenneth kom innom studioet rett etter at han hadde tatt vaksine, og at jeg pisket han inn for å se hva han kunne komme opp med der. Han leverte et fantastisk one take og Peter Michelsen snudde seg mot meg og sa at Det der kommer han aldri til å toppe. Det var like greit, for da Kenneth kom tilbake inn i kontrollrommet så han ut som Bram Stoker’s Dracula i trynet, og skalv ukontrollert på hånden, hehe. Han snublet rett hjem og trakk dyna over hodet tror jeg, haha.»

Kenneth: «Vi har lært masse, men ønsker å lære mer! Jeg og Arild har ganske lik måte å tenke på, og det er at vi alltid ønsker å utvikle oss som låtskrivere. Vi kan skravle i timevis på telefonen for å kun diskutere hva som kan bli et potensielt neste steg i likningen vår.

En annen ting denne gangen var at jeg er veldig glad i piano, strykere, orgel osv. i musikk generelt, og dette var noe jeg begynte å inkludere allerede på de tidligste demoene til dette albumet. Og for å gjøre en lang historie kort endte det opp med at dirigent for Oslo Filharmoniske og tidligere Grammynominerte Øystein Fevang arrangerte og spilte alt som er av synth/keyboards for oss. Selv om Øystein er bror til Arild, var det på ingen måte en selvfølge at han hverken kunne eller ville være med for å bidra på den måten han til slutt gjorde. Øystein er en opptatt mann, men pga. Corona-situasjonen hadde stresskalaen hans gått et par hakk ned, noe som førte til at han både hadde mulighet og ønsket å hjelpe oss. Og noe jeg ønsker å understreke i forbindelse med det samarbeidet: Fy F for en dyktig kar!! Jeg har masse respekt for han mannen der og er veldig stolt over å ha spilt sammen med ham på en utgivelse! Introsoloen på 34 million-mile-mission satte meg helt ut… og når han improviserte alt av piano på When The King Cried samtidig som jeg og Arild bare satt og så på… Gåsehud! Så det å kunne skape litt mer episke komposisjoner og et mer pompøst utrykk var et bevisst valg, og ikke minst et resultat av samarbeidet med Øystein.»

Det er fortsatt din fru som tar cover og logo, Sine. Hva slags prosess hadde dere denne gangen? Var det brainstorming, gjennomgang av konsepter, tekster…? Eller frie tøyler? 

Kenneth: «Ja! Det er fortsatt Sine som står for alt som er av artwork for bandet, i tillegg til bilder/foto osv. Måten hun kom opp med coveret denne gangen var ved å sette seg inn i tekstene til Arild. Foran på coveret finner du 4 konkrete ting som er basert på de 4 første låtene på albumet, og på baksiden finner du noe basert på de 4 siste låtene.

Det er i utgangspunktet tatt fra en idé som har noe med A/B side å gjøre….hmmmm….jeg lurer på hvorfor? Hun hadde i utgangspunktet frie tøyler hvor vi samarbeidet litt om detaljer mot slutten av prosessen. Vi har funnet ut at når vi blander oss inn og kommer med masse forslag, blir det ikke på langt nær like bra som når vi klarer å holde kjeft og lar henne komme med utkastet selv.»

Siden jeg liker basically hele skive, som en helhet, er det litt interessant å vite hvordan dere lager låtene? Er det et samarbeid, bit’s and pieces fra medlemmene, eller er det du som leverer fra deg en grov skisse som de fargelegger?

Kenneth: «Frem til nå har det som regel vært at jeg har snekret sammen en demo hjemme, og sendt den grunnideen over til Arild. Arild står da 100% fritt til å gjøre akkurat hva han vil når det kommer til tekst og melodi og sender så sin ide tilbake til meg hvor jeg endrer på ting og tang i musikken for å underbygge teksten eller fylle ut melodiene.

Etter det går vi igjennom låtene som et band og utarbeider arrangement og evt. endrer på partier/sekvenser i fellesskap. Vi spiller så inn en demo hvor alle bidrar med sitt og forbereder oss på den måten til kommende innspillingen. Ender vi opp med noe vi ikke liker, forkaster vi det… ikke noe poeng i å spille noe man ikke liker selv.»

Connect The Circle@Facebook

Jeg fikk bare hørt tekstene, og har også sjeldent tid til å lese og tygge på lyrikk for tiden. Men det ligger jo greit åpent i lydbildet å høre hva som synges, og det framstår som litt fiksjon, litt realisme…hva er tematikken her? Og hva opptar dere i denne avdelingen?

Arild: «Jeg har alltid likt låter som forteller en historie, og latt meg fascinere av de som er virkelig gode på det, være seg Bruce Springsteen eller Iron Maiden. Jeg vil at folk skal få bilder i hodene sine når de hører på oss, litt som ved å se på et maleri eller en film. Når det gjelder tematikken kan det like godt være historiske ting som skjedde på 1500-tallet, som skjeve observeringer av dagens samfunn.»

Kenneth: «Jeg rett og slett digger tekstene til Arild! Han er et forskrudd vesen som er helt herlig å jobbe med! Tekstene hans er med på å skape det mer dramatiske uttrykket vi har i musikken vår. Han er utvilsomt en teatralsk vokalist, og dette blir underbygget av dybden i tekstene. Arild skriver alltid en historie. Det kan også være en fordekt historie, men hvis du bruker f.eks. google og søker på Becky Cotton, vil du fort finne ut at det er en ganske så makaber historie du får servert. Om du søker videre på hendelser i 1519, vil du finne ut at en mann ved navn Hernàn Cortès erobret Mexico på vegne av den Spanske kronen… også en ganske makaber historie. Poenget er at jeg vet aldri hva som dukker opp fra Arild når det gjelder lyrikk, og det er en av de mange underholdende sidene av det å skrive musikk med ham.»

Nå har jeg fulgt deg lenge, og dette er vel noe av det tøffeste du har signert på. Ashes To Ashes har mye fett, men Connect på denne og forrige, der begynner vi å se silhuetten til et band som kan gjøre det bra om de riktige kontaktene knyttes. Hvordan ser du din egen musikalske reise Kenneth?

Kenneth: «Det er en reise som har gått mye opp og ned egentlig. Ashes var kult, men jeg tok noen egoistiske valg, og ble vel kanskje en av hovedgrunnene til at bandet gikk til h…. En annen ting er at jeg egentlig ikke er en vokalist. Jeg var aldri helt komfortabel når det kom til det å være vokalist eller frontmann for den saks skyld, og den formen for usikkerhet var til stede både på utgivelser og ikke minst live.

Når det kommer til band etter Ashes, fant jeg aldri det som var 100% riktig for meg, så jeg kom tilslutt til et punkt hvor jeg bare ga opp alt som hadde med musikk å gjøre og solgte så og si alt jeg hadde av gitarer og gitarutstyr… Det var jo ganske dumt, for det kriblet i fingrene etter ikke så alt for lang tid. Sine (min kjære kone) plukket raskt opp disse signalene og overrasket meg med en uventet og fantastisk gave. Det var en 7 strengers Ibanez,og når jeg åpnet den sa hun noe slik som ring Robert (trommer) og Raymond (ex.bassist), og kom deg i gang igjen!!. Og kort tid etter det ble Connect The Circle satt sammen. 

Den største forskjellen nå kontra tidligere er at jeg er 100% tilfreds og 100% fornøyd med bandet jeg spiller i! Jeg føler ikke noe behov for å spille i flere band, for jeg står helt fritt kreativt og kan skrive alt fra Cheezy Black Metal til Progressiv Danse-Glam Metal om jeg ønsker det. Vi har ingen begrensning, for takket være de andre gutta låter vi som CTC uavhengig av hvilke musikalske forslag jeg kommer opp med. Så nå vet jeg at det jeg presenterer for gutta er riktig for bandet til enhver tid, og det er nok med på å skape den silhuetten du refererer til. Jeg kjenner at jeg er positiv til alt som har med bandet å gjøre uansett hva andre måtte mene, og det er fordi jeg der jeg vil være og ville ikke byttet det ut med noe annet!»

Jeg takker stort for at du/dere fant tid til å stoppe innom Heavymetal.no, og takk for feit metal! Hold oss oppdatert, og jeg bringer alt videre i mitt nettverk. Jeg noterte kontaktinfoen til skivebestilling i anmeldelsen, men om du vil doble, hiv gjerne linker og eventuelle siste ord her:

Arild: «Selv takk!»

Kenneth: «Takker og bukker tilbake! Klem fra Connect The Circle :).

Jeg vil forresten nevne at om noen ønsker å kjøpe CD utgaven av debutalbumet vårt This Is Madness, er det kanskje 5-6 kopier igjen (Ltd.Ed og nummerert). Denne og Mother Of Evil kan bestilles via Facebooksiden

vår, hvor det bare er å sende oss en PM. Ellers man kan sende oss en epost

. Bor i nærheten av Drammen, Øvre Eiker eller Tønsberg, koster albumet 150,- hvis du henter selv, med frakt og rett hjem i postkassen koster det 190,-! (Gjelder begge album). 

Bortsett fra det er det bare å ta en titt på hjemmesiden

, så får du med deg all nødvendig info + oppdateringer i forbindelse med oss og hva som skjer fremover.»