Oslobandet leverte en sterk utgivelse med ‘Avgrunn’ som  har Crime Records’ logo og kom ut i sommer, i juni mener jeg. Og det er hardt, intenst, bra, det trøkker, og det er tidvis likt noe av det våre kjære Allfader klarer å skru sammen. Det er et kompliment. Jeg fikk bandet i tale, og jeg håper du stopper innom gjengen og sjekker ut hva de har å by på.

Ok, Vingulmork, det er lenge siden dere har vært innom Heavymetal.no. I form av nyheter og smågreier, ja, men med søkelys på en utgivelse, det er lenge siden. Livet er fett?

Martin Kandola: «For bandet ser det lysere ut nå enn på lenge. Vi har gått på lavt turtall en stund av ulike årsaker, men nå girer vi opp igjen, med en rykende fersk EP og konserter linet opp til høsten. Det kjennes veldig bra!»

Martin Storm-Olsen: Som med alle utgivelser, virker det som, har veien vært lang, så det kjennes veldig bra å stå i det og ha et ferdig produkt å bygge videre på, ja.»

Vingulmork@Facebook

Bilde, fotograf: Stian Evensen 

Og hva skjedde med tanke på tiden mellom utgivelsene? Selskap? Familie? Andre band? Jobb? 

Martin Kandola: «For min del har familielivet spist opp mye av tiden. Jeg har plusset på to unger siden sist, bråkete er de også (framtidige medlemmer altså? Yj :)). De tre andre i bandet har andre prosjekter og band på si, uten at jeg tenker det går utover driften i Vingulmork. Ellers er det verdt å nevne at Vingulmork liker å gjøre ting i sitt eget tempo. Avgrunn var faktisk ferdig for nesten ett år siden, vi har bare valgt å ikke stresse utgivelsen.»

Simen Kandola: «Det har seg fortsatt slik at man trenger penger inn for å få ting til å gå rundt, og siste året har vært preget av mye jobb og skole for min del, selv om jeg føler at dette ikke går mye utover musikken. Det at jeg spiller i flere band føler jeg bare bidrar positivt til musikken som skapes i Vingulmork, og vi har en veldig god modell for hvordan vi jobber med musikkproduksjon og låtskriving i bandet. Noe som er bra med å spille i Vingulmork er at vi klarer å opprettholde en god flyt også når hverdagen henger over oss som en mørk sky, alle har forståelse for hverandres utfordringer og intensiteten justeres litt deretter.»

Nå vanker det ep, fire røffe spor som viser et band som både utvikler seg og holder hodet godt over vannskorpa. Hva var grunnen til at dere valgte å bli hardere?

Martin Kandola

: «Der er ikke noe bevisst valg vi har tatt, ikke noe som har blitt diskutert i hvert fall. Låtene mekkes ofte ut fra riff og skisser. I starten er melodiene viktig for å danne et grunnlag, men så har vi et bevisst fokus på å røffe det opp og ende opp med en god balanse mellom de aggressive og melodiske elementene. Jeg tror kanskje vi er mer bevisste på dette nå enn tidligere. Vi har nok også strammet skruen noen hakk med tanke på det spilletekniske, spesielt har trommene jamt over blitt raskere og hardere. Det hjelper jo.»

Martin Storm-Olsen: «At uttrykket endte opp som hardere var nok litt tilfeldig for vår del, men er nok en samlet fortjeneste av låtskrivingsprosessen og jobben vi la i innspillingen. Vi la i tillegg en god del arbeid i å få miksen til å låte best mulig sammen med lydmannen. Den berømte skruen fikk nok et par ekstra knepp der også, muligens også et ekstra dytt inn i det harde på vår bekostning (uten at det har noe negativt ved seg).»

Simen Kandola: Det var ikke slik at vi svinget hammeren og sa at nå skal vi legge om til en hardere list, men det er vel en mer underbevisst utvikling som har ligget i bakgrunnen over tid. Vi er alle i bandet ganske glad i metal i den brutale enden av hylla, og med egen utvikling og inspirasjon fra andre band blir det vel litt til at man strammer skruen selv, brutale skrik og raskere riff- og blastbeats kommer vel som et resultat av utviklingen i bandet.»

Dere er nok et ubeskrevet blad for en del av leserne her, får vi en kjapp versjon av når det startet, om det har vært utskiftninger, hvor dere er lokalisert etc.?

Martin Kandola: «Bandet er lokalisert i Oslo foruten Jostein som holder til nede i Telemark et sted. Bandet startet opp ca. 2013. Jeg og min bror Simen ble ferdig med et annet band og begynte å leke oss litt i øvingslokalet. Brått hadde vi spilt inn en 5-spors EP og bestemte at vi måtte gjøre noe mer ut av det. Vi fikk inn gamle bandkompiser, Jostein Stensrud Køhn på vokal og Steffen Grønneberg på bass. Steffen sluttet etter et par år til fordel for et annet band, og vi fikk inn Martin Storm-Olsen på bass etter en tid. Ikke noe mer hokuspokus enn det. Kompiser alle sammen. Best å spelle med folk man vet hvordan er skrudd sammen. Blir ikke så mye føss.»

Hvilke tanker har dere selv på denne ep-en? Hva ønsker dere å oppnå? Vise at dere fortsatt er her? Fiske inn jobber? Selge masse og bli rike? 🙂

Martin Kandola: Vi spilte inn Avgrunn fordi vi hadde jobbet en del med disse fire låtene, fordi og de hadde vært klare en stund. Vi diskuterte om vi skulle vente til nok materiale var klart for å spille inn en fullengder osv., men valgte å gjøre det slik. Det har gitt oss litt mer arbeidsrom, samtidig er det veldig fint å få tatt pulsen på bandet etter en litt roligere periode. Deilig med litt feedback fra omverdenen og få gjort noen gigger. 

Penger er aldri noe mål, de hjelper oss kun innimellom med å minimere skadene.»

Martin Storm-Olsen: «Berømmelse og rikdom er sikkert greit det, men det er ikke det som er hoveddrivkrafta vår. Så lenge man holder på med band og kjenner at det er mer å gi, er det også en god ting rent for vår egen del også å få sluppet en EP. Det hjelper oss å legge lista og på en måte gi oss et lite kompass når det kommer til veien videre. En utgivelse er heller ikke å forakte som tilstrekkelig unnskyldning for å komme seg ut blant folk og få lirt av seg noen konserter.»

Det er extremmetal dette, men samtidig er det en blanding av stiler som egentlig ikke er så lett å sjangerfeste. Hvor føler dere selv at dere hører hjemme? Svart, død…?

Martin Kandola: Hmm, sjanger har alltid vært vanskelig for meg, ikke er jeg særlig god på det heller. Sikkert fordi jeg er tilbakestående når det kommer til musikkhistorie og ikke evner å se de klare linjene gjennom mylderet av sub-metalsjangre osv. Når det er sagt skjønner jeg veldig godt at folk som har peiling på dette trenger noen merkelapper for å holde litt orden i dette mylderet… Hva med svart, aggro-melodisk dødsthrash… er det en sjanger? Det kunne i alle fall vært en passende merkelapp på Vingulmork.»

Martin Storm-Olsen: «Som regel er det ofte vanskeligere for musikerne i bandet enn andre å svare rett fram, så da kan du jo tenke deg hvilken jobb vi har når andre har vanskeligheter med å sjangerfeste oss. At vi har truffet metal og extremmetal er jo en bra start. Jeg tenker nok litt i gata av thrash med tilslag av andre sjangere selv, men ikke uenig i svart, agro-melodisk dødsthrash heller :-).»

Inspirasjoner da? Som kanskje kan oppklare litt av det forrige spørsmål konkluderte med…?

Martin Kandola: «For min del prøver jeg å la meg inspirere av alt mulig rart. Fylle opp hjernebanken og ryggraden med alt som er bra. Den ene dagen hører jeg på Lillebjørn Nielsen, den andre dagen hører jeg på Svarttjern. Dritbra begge deler. Jeg tror det er en fellesnevner for alle i bandet at vi lar oss inspirere av mye forskjellig og har relativt bred musikksmak. Når det er sagt blir det vel fort hardt og ekstremt hvis vi koker det hele ned. Hvis jeg skal trekke frem ett band og en mann som har inspirert meg og mitt bidrag i bandet må det bli Immortal og Abbath. Fantastisk band, kongefet gitarist!»

Dystre greier dette, hva driver dere på innhold på tekstsiden? Er det spesielle ting som bandet står for, som bandet vil fortelle/dele?

Jostein Stensrud Køhn: «Jeg bruker ganske mye tid på å skrive tekst. Jeg har alltid hatt et forhold til tekst i musikk, og synes ærlig talt at dette dessverre er et område som ofte er forsømt i metal. Det er ikke riktig å si at tekstene i Vingulmork har statements i seg, men de handler om ekte ting. Det er ikke dystert for dysterhetens del, det er dystert fordi det er sånn tematikken kommer ut på papiret. På forrige skive dreide tekstene mye rundt kontraster mellom desperasjon og håp, lys og mørke, liv og død. Denne gangen er det nok langt mer fortapelse og absolutt avgrunn som dominerer.

‘Döderlein’, Seigmen, hvorfor falt valget på den? Og det var ikke umiddelbart en låt jeg kjente igjen, var baktanken å gjøre den til deres egen?

Martin Kandola: «Jeg gikk lenge med ideen om en cover av Döderlein. Mye fordi jeg synes den er dødsbra, men også fordi det er noe ved den, spesielt melodien og stemningen, som jeg ønsket å på en eller annen måte fortolke i en Vingulmork-versjon. 

Tanken var klart å gjøre den til vår egen, og det tok lang tid før det føltes riktig, først når vi begynte å jobbe med den i et annet taktformat falt bitene på plass. Flere jeg har snakket med til nå synes ikke noe om det vi har kommet opp med, men det er helt ok, det viser først og fremst at folk har et forhold til låta. Utenlandske anmeldere er av en annen oppfatning, de mener den komplementerer de tre andre låtene på en god måte. Jeg er enig i dette, og er fornøyd med resultatet og prosessen med å jobbe den frem.»

Jeg vet det vanker en gig i Arendal til helga, hva annet har dere på blokka?

Martin Storm-Olsen: «Det vanker konsert på vestlandet i tillegg til en i Oslo og en i Tønsberg i tillegg til den i Arendal (vi har fire da, sant?) i løpet av høsten. Alle disse er sammen med Vorbid og Deception. Ser ut til at det blir litt spilling på oss neste år også, men der vet jeg ikke om vi er annonsert nok til at vi kan si noe enda. På siden av dette har vi ambisjoner om å samle sammen låtmateriale til skive i en ikke altfor fjern fremtid.»

Jostein Stensrud Køhn: «Vi jobber kontinuerlig med giger, og foruten de fire Martin nevner har vi helt konkrete bookinger som ikke er annonsert enda, både i 2019 og 2020. Vi elsker å spiller live, og de opplevelsene vi har sammen med publikum på konsertene våre er ekstremt motiverende med tanke på å booke. Det er hard jobbing å få konserter, men vi samarbeider med andre band og bruker nettverket vårt effektivt, noe som bærer frukter. Vi er opptatt av at band må hjelpe hverandre!»

Og jeg ser anmeldelsene er bra, faktisk veldig bra. Er det litt sånn at det var forventet? At dere visste at denne utgivelsen var kvalitetssikret? Eller kom det litt overraskende på? Man vet jo aldri hvordan noe blir tatt imot.

Martin Kandola: «Anmeldelsene har vært veldig gode, men jeg hadde ingen forventninger på forhånd. Frykter alltid det verste. En kreativ prosess handler jo ofte om å miste trua et eller annet sted på veien, for så å finne tilbake igjen. Slik var det i alle fall for meg denne gangen. Når EPen var ferdig pustet jeg litt lettere, følte vi hadde noe solid å gå videre med. Blir veldig ydmyk når jeg leser gode og seriøse anmeldelser av folk som har satt seg inn i musikken vår.»¨

Martin Storm-Olsen: «Som musiker under egen innspilling kan ihvertfall jeg fort bli veldig opphengt i detaljer. Dveler man for lenge er det fort gjort at tvilen tar en, og at man ser for seg å gjøre endringer på ting som egentlig er bra allerede. For min del handler det derfor ofte om å komme seg til et punkt hvor man kjenner seg passelig trygg på å ha levert kvalitet og la det stå til. Man vet aldri om andre kommer til å være på samme bølgelengde, så om jeg er aldri så fornøyd selv, går jeg ikke med forventninger om at andre skal være det. 

Med all tvilen til gode er det klart jeg også setter pris på anmeldelser som trekker frem det ene og det andre i det vi har jobbet med som bra. Det både varmer og gir en oppdagelsesreise i hvordan andre ser på det vi har gjort fra sitt ståsted.»

Hva skjer lokalt da? Er det et yrende musikkmiljø med masse metalband? Og om så, hva bør vi kjenne til?

Martin Kandola: «Verdt å sjekke ut Deception og Vorbid så klart, ettersom vi skal ut å spille med dem til høsten. Hvis vi skal gå veldig lokalt må vi nevne et kompisband som heter Uaar
(sjekk intervju HER
– Yj),de har vi spilt med flere ganger og de har nettopp spilt inn en knallfet EP som alle bør høre på!

Ellers er det alltid masse bra band i hovedstaden man kan trekke frem. Gleder oss til ny Sibiir-utgivelse. Dødsbra band!»

Man takker stort, og bukker, både for tiden dere hadde på avse, og for utblåsingen ep-en fikset 😊. Har dere noen avsluttende ord, oppfordringer, hatmail, ros? Her er et fortreffelig sted å legge igjen alt slikt:

Martin Kandola: «Selv takk. Kult å få liret av seg litt på Heavymetal.no, som by the way, RULER!»

Martin Storm-Olsen: «Vi er å finne på veien med Deception og Vorbid, to helger til høsten, som nevnt. Det blir en klekkelig dose fet heavy hver av de kveldene, så ta turen om det er noe som passer rockefoten din, eller vi tilfeldigvis befinner oss nær ditt faste vannhull.

Heavymetal.no er knall, så takk for praten går begge veier! Ingen hatmail å melde fra meg, i alle fall.»

Man bukker og takker for gode ord og svar, så er det bare å stille opp i Sandnes (lørdag) og i Arendal (fredag) til helga. 15 og 16 november er det henholsdvis Oslo og Tønsberg som gjelder.

Avgrunn by Vingulmork