Selskap: Private

Release: 04.05.15

Thrash/hardcore med melodisk føring

Obsidian har røtter i harddcore, definitivt, men det er ditto klassisk metal mellom slagene her. Vokalen er røff, i deathmetal-siktet, men growlingen skrikes ofte ut. 

Lyden er ok, kanskje et lite preg av å væe en selvfinansiert utgivelse, men det er absolutt bare snakk om en ørliten feel. 

Låtene er dessverre bare ok akkurat når du hører de, det frister ikke å kjøre repeat på dette. Faktisk er skiva helt grei å spille gjennom, men det skal samtidig, etter min mening, være en lyst til å fortsette å henge med en skive når det tikker mot slutten. Det er ikke tilfelle her.

Det er en grei grove, en grei core, gitarmelodier som lukter bittelitt Maidensk stikkes inn av og til, og resultatet har nok blitt et album som sliter litt med å vite hva det vil. Det er et par-tre aspekter her som alle gjør at fans av de forskjellige delene kanskje vil finne det feil. 

En helt greit skive, hverken mer eller mindre. Det er liten tvil om at karen bak dette er habil, men i mengden som kommer hit stakk den seg ikke ut og etterlot seg et dypt nok avtrykk.

5/10

Tracklist:

1. Earthly Paradise
2. Empty Da
3. The Fairie's Siege
4. Into Battle
5. Final Stand
6. No Self To Sue
7. No Ghost To Sue